Skriftlig spørsmål fra Marianne Marthinsen (A) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:631 (2019-2020)
Innlevert: 02.01.2020
Sendt: 03.01.2020
Besvart: 10.01.2020 av utenriksminister Ine Eriksen Søreide

Marianne Marthinsen (A)

Spørsmål

Marianne Marthinsen (A): I lys av den økende risikoen for bruk av kjernevåpen, og den humanitære katastrofen enhver bruk av kjernevåpen vil medføre - hvorfor stilte regjeringen seg avholdende til resolusjonen "Humanitarian Consequences of Nucelar Weapons" under FNs siste generalforsamling, og hvordan vil regjeringen sikre at atomvåpens humanitære konsekvenser ligger til grunn for sin tilnærming til nedrustning?

Begrunnelse

Resolusjonen "Humanitarian Conesequences of Nuclear Weapons" er bredt anlagt og oppsummerer hovedfunnene fra de tre konferansene om kjernevåpens humanitære konsekvenser, herunder konferansen som Norge arrangerte om temaet i 2013. Resolusjonen understreker videre betydningen av en humanitær tilnærming til kjernefysisk nedrustning og ikkespredning. Norge var ikke blant de 136 landene som stilte seg bak resolusjonen.

Ine Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine Eriksen Søreide: Regjeringen arbeider for å nå målet om en verden uten kjernevåpen i tråd med ikkespredningsavtalen (NPT). Stortingets enstemmige vedtak av 26. april 2016, samt Utredningen om forbudstrakten, ligger til grunn for norsk politikk på området, dvs. aktiv innsats for nedrustning samtidig som våre allianseforpliktelser ivaretas.
Resolusjonen «Humanitære konsekvenser av kjernevåpen» ble første gang fremmet under FNs Generalforsamling høsten 2015. Norge stemte avstående. Ingen NATO-land støttet resolusjonen. Resolusjonen ble også ledsaget av flere nye og lignende resolusjoner. Dette ledet frem til vedtaket om Forbudstraktaten i 2017.
For å lykkes med nedrustning må vi engasjere de landene som har kjernevåpen. Å lede prosessen over i et forbudsspor fører til økt polarisering og at kjernevåpenstatene ikke deltar. Det gir mindre mulighet for å lykkes.
Norge har et bredt engasjement for nedrustning og ikke-spredning. Arbeidet med verifikasjon av nedrustning står særlig sentralt. Her har Norge lykkes med å involvere kjernevåpenstatene. Arbeidet går tilbake til 2007, langs flere spor, gjennom det tekniske arbeidet i Quad-partnerskapet (Norge, Sverige, Storbritannia og USA), det bredere samarbeidet i det internasjonale partnerskapet og ikke minst prosessene i FN.
Norge ledet FNs ekspertgruppe om verifikasjon av nedrustning. Rapporten fra gruppen anerkjenner at innsats for verifikasjon er vesentlig for å nå og opprettholde en verden uten kjernevåpen. I gruppen deltok de fem NPT-kjernevåpenstatene, samt India og Pakistan. Også en rekke land som støtter forbudet mot kjernevåpen deltok konstruktivt i gruppen. Denne prosessen er i seg selv tillitsbyggende.
Norge forhandlet i fjor høst frem en ny FN-resolusjon om nedrustningsverifikasjon basert på rapporten som 178 land støttet, og hvor 50 land fra alle regioner var med å fremme resolusjonen. Arbeidet blir tatt videre i en ny ekspertgruppe i FN.
Til grunn for Norges brede engasjementet for kjernefysisk nedrustning ligger nettopp en humanitær overbevisning som vi alle deler, og som Reagan og Gorbatsjov formulerte det i 1985: En kjernefysisk krig kan ikke bli vunnet og må aldri utkjempes.