Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til justis- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:648 (2019-2020)
Innlevert: 07.01.2020
Sendt: 08.01.2020
Besvart: 15.01.2020 av justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): 6. januar skrev Vårt Land om flere saker der UDI/UNE har gjort feilvurderinger som har ført til at personer har blitt fengslet i hjemlandet. Vårt Oslo skrev 5. og 28.10.19 om en mann som ble tvangssendt tilbake til tortur i Iran etter avslag på oppholdstillatelse.
Hva gjør utlendingsmyndighetene for å rette opp de alvorlige feilene som er begått slik at personene kan komme tilbake til Norge og få en ny vurdering, og hvilke endringer vil statsråden gjøre for at ikke Norge sender tilbake asylsøkere til tortur?

Begrunnelse

I Vårt Land 6. januar 2020 under overskriften «UNE slipper unna med feil» stod det om en rwandisk mann som ble tvangsutsendt i 2018 og deretter dømt til fengsel i ti år i hjemlandet og en tyrkisk dame som fikk sitt vedtak om utvisning opphevet først da hun ble satt i fengsel i hjemlandet. Viser også til saken omtalt i vårt Oslo 5. oktober og 28. oktober 2019 hvor det går fram at mannen ved retur til Iran ble utsatt for tortur. Den 45 år gamle mannen som 20. juli i år ble tvangssendt tilbake til Iran etter avslag på oppholdstillatelse, ble pågrepet og satt i fengsel i 5 døgn hvor han ble utsatt for tortur. Han sier følgende om hva som skjedde:

«Jeg ble pisket på ryggen og banket opp med batong over hele kroppen og i hodet flere ganger. Så tvang fire personer meg til å spise masse tabletter. Hver natt kom de med flere tabletter som de tvang i meg. Jeg ble dårlig og begynte å blø fra magen når jeg gikk på do.»

Mannen ble kausjonert ut etter fem døgn i fengsel, og av frykt for hva som måtte vente ham etter en sannsynlig dom flyktet han til Tyrkia. Dette føyer seg inn i rekken av flere saker der asylsøkere har fått avslag og så blir fengslet og utsatt for tortur ved retur til hjemlandet.

Jøran Kallmyr (FrP)

Svar

Jøran Kallmyr: Innledningsvis viser jeg til at det er Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) som behandler enkeltsaker etter utlendingsloven og som vurderer om en asylsøker har behov for beskyttelse (asyl) i Norge. Verken jeg som statsråd eller Justis- og beredskapsdepartementet kan gripe inn i eller påvirke enkeltsaker, med mindre saken berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn.
Hvorvidt en asylsøker har krav på beskyttelse i Norge vil være basert på skjønnsmessige helhetsvurderinger. Vurderingene bygger på søkerens forklaring og anførsler sammenholdt med foreliggende landinformasjon, fremlagt dokumentasjon og om søkeren kan anses troverdig. Dersom det er tvil om det foreligger fare for forfølgelse eller andre overgrep ved retur, skal tvilen komme søkeren til gode.
Påstander om at en utlending etter retur til hjemlandet har blitt utsatt for behandling i strid med våre menneskerettslige forpliktelser er svært alvorlig. Utlendingsmyndighetene legger derfor stor vekt på å få klarlagt fakta i saken, så langt det er mulig. Dette gjøres bl.a. for å kunne etterprøve egen håndtering av saken og for å se om det finnes læringspunkter.
En sikkerhetshendelse etter retur behøver ikke å ha sammenheng med anførsler i asylsaken, men den kan ha det. Konkret vet jeg at UNE i én sak hvor asylsøknaden først ble uriktig avslått og søkeren returnert til Rwanda, i ettertid omgjorde vedtaket og ga oppholdstillatelse i Norge. UNE beklaget da også feilen i full offentlighet. Den interne gjennomgangen viste at feilen berodde på spesielle omstendigheter i den aktuelle saken.
På generell basis har jeg tiltro til at saksbehandlingen i utlendingssaker er forsvarlig og rettssikker, i tråd med gjeldende regelverk og våre internasjonale forpliktelser. Jeg kan derfor ikke se at det er behov for regelverksendringer.