Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:661 (2019-2020)
Innlevert: 09.01.2020
Sendt: 09.01.2020
Besvart: 03.02.2020 av kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Hva vil regjeringen gjøre av nye tiltak for å sikre de såkalte ROP-pasientene (med samtidige rus- og psykiske lidelser) gode boligtilbud og et større mangfold av boligløsninger, og vil regjeringen sørge for at det blir utviklet en nasjonal oversikt over boligsituasjonen til ROP-pasientene slik fagmiljø etterlyser?

Begrunnelse

Forskere sier klart fra om at boligsituasjonen til de såkalte ROP-pasienten er spesielt bekymringsfull. Mange pasienter skrives ut fra rusbehandling og til uegnede boliger, noe som ødelegger for behandlingen. For regjeringen kan det se ut som at antall bostedsløse er det eneste kriteriet for å lykkes, og at det er liten interesse for å få kunnskap om hva man har fått til for personer som tilbys disse boligene. Senest i 2015 fastslo forskere i NIBR at det ikke finnes noen "studier eller oversikt over boligsituasjonen for personer med avhengighet av rusmidler". Noe av problemet som blir tatt opp, er at de kommunale boligene er utviklet med finansieringa fra Husbanken, noe som krever at beboere har husleiekontrakter med vanlige krav og rettigheter. Det fungerer bra for de som klarer seg bra, men dårlig for de sykeste. Det etterlyses et mer mangfold i tilbudet slik det er innenfor eldreomsorgen, slik at det kan være mulig med løsninger som ligger mellom boliger med vanlig husleiekontrakt og store, kostbare institusjoner.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Bolig- og tjenestetilbudet til personer med rus- og psykiske problemer er en utfordring som kommuner og brukerorganisasjoner trekker fram som særlig utfordrende i det boligsosiale arbeidet. Bolig- og helsesektoren må arbeide sammen for å finne løsninger som hjelper den enkelte. Som en del av opptrappingsplanen for rusfeltet, har Helse- og omsorgsdepartementet satt av midler til oppbygging av oppsøkende team. Denne satsingen ser ut til å ha effekt. I 2018 hadde 77 kommuner oppsøkende team i samarbeid med spesialisthelsetjenesten, mot 46 kommuner i 2016.
Kommunene må også sørge for et variert boligtilbud til denne gruppen. Gjennom opptrappingsplanen på rusfeltet er det derfor øremerket tilskudd til boliger for at flere rusavhengige får et egnet sted å bo. Tilskudd til utleieboliger, som forvaltes av Husbanken,
har bidratt til at antall kommunalt disponerte boliger økt de siste årene. Fra 2015 til 2018 har antallet økt med rundt 3 000 boliger, til 110 171 boliger. I samme periode har antallet personer i midlertidig botilbud gått ned med 14 pst. NIBR-rapporten "Færre bostedsløse – hva er forklaringen?" (2019) viser at en god og målrettet bruk av den kommunale boligmassen og bedre bruk av det private leiemarkedet, har medvirket til at antallet bostedsløse er redusert.
Regjeringen er opptatt av å få bedre kunnskap om botilbudet for vanskeligstilte på boligmarkedet, uten å øke rapporteringsbyrden for kommunene. I dag kartlegges bosituasjonen og botilbudet til personer med rus- og/eller psykiske lidelser årlig i flere nasjonale undersøkelser, herunder KOSTRA, BrukerPlan og SERAFs rapportering om LAR. Kartleggingene viser gjennomgående god utvikling for botilbudet. I BrukerPlan 2018 var bosituasjon det levekårsområdet som viste best resultater. Av alle de 59 225 tjenestemottakerne med rus- og/eller psykiske lidelser, hadde 80 prosent en permanent og tilfredsstillende bosituasjon. 78 prosent av personer i LAR-behandling har en permanent og tilfredsstillende bosituasjon, ifølge en statusrapport fra Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF 2017).
I statsbudsjettet for 2020 er det bevilget 30 mill. kroner til utviklingen av digitale løsninger som skal gjøre det enklere å søke, tildele og administrere kommunale boliger. Løsningene vil gi bedre oversikt over botilbudet til vanskeligstilte på boligmarkedet, både lokalt og nasjonalt.
Regjeringen tar sikte på å legge fram en melding for Stortinget om den boligsosiale politikken i løpet av 2020. I meldingen vil botilbudet til vanskeligstilte på boligmarkedet gjennomgås nærmere.