Skriftlig spørsmål fra Martin Henriksen (A) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:668 (2019-2020)
Innlevert: 09.01.2020
Sendt: 10.01.2020
Besvart: 17.01.2020 av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner

Martin Henriksen (A)

Spørsmål

Martin Henriksen (A): Har statsråden noen oversikt over hva kostnaden for fylkene vil være av regjeringens foreslåtte endringer som innebærer tvunget fritt skolevalg i alle fylker?

Begrunnelse

Regjeringen har varslet endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 6 om inntak til videregående skole. Dersom endringen gjennomføres vil det innebære at fylkeskommunene ikke lenger kan organisere inntaket slik de vurderer er best ut fra lokale behov, men må innføre såkalt «fritt skolevalg» basert på en av to foreslåtte modeller.
Denne endringen vil få konsekvenser for både elever og fylkene. Blant annet vil flere fylker måtte endre struktur i videregående opplæring, og gjøre endringer i antall elevplasser i by og distriktene. Dette kan få betydelige økonomiske konsekvenser.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Per i dag praktiserer 14 av 19 av de gamle fylkene fritt skolevalg. 9 av de gamle fylkene har fritt skolevalg i hele fylket, eksempelvis gamle Finnmark, Oppland og Sogn og Fjordane. Fylker som Hedmark, Nordland, Troms og Akershus har hatt fritt skolevalg innenfor fastsatte inntaksområder. Kun 4 fylker har inntak etter nærskoleprinsippet.
Forslag om endringer i forskrift til opplæringsloven for å innføre fritt skolevalg, som har vært til høring i fjor høst, innebærer at det ikke lenger vil være mulig å gjennomføre inntak etter nærskoleprinsippet for de fire fylkeskommunene som praktiserer det i dag. Høringsfristen var 31. desember 2019. Det fremgår av Utdanningsdirektoratets høringsnotat at «de økonomiske og administrative konsekvensene ved forslaget skal utredes nærmere av Utdanningsdirektoratet samtidig som forslaget er på høring.»
Høringsnotatet inneholder to alternativer. Det første alternativet innebærer at fylkeskommunene skal kunne velge mellom fritt skolevalg i hele fylket, eller dele inn fylket i flere inntaksområder som gir reelt fritt skolevalg. Med reelt fritt skolevalg menes det at søkerne må kunne velge mellom minst to skoler med samme utdanningsprogram. Det andre alternativet er at fylkeskommunene skal innføre fritt skolevalg i hele fylket og bare skal kunne fastsette inntaksområder så lenge det er begrunnet i store avstander eller trafikale forhold. Begge modellene vil sikre elevenes rett til å velge skole, samtidig som fylkeskommunene har et handlingsrom og kan ivareta en desentralisert skolestruktur. Uavhengig modell er det fylkeskommunens ansvar å sikre alle elever et godt skoletilbud.
Utdanningsdirektoratet behandler nå høringsuttalelsene. Det er ikke konkludert med modell. Kunnskapsdepartementet har foreløpig ikke grunnlag for si noe om kostnadene ved fritt skolevalg utover det som står i høringsnotatet fra Utdanningsdirektoratet.