Skriftlig spørsmål fra Tuva Moflag (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:677 (2019-2020)
Innlevert: 10.01.2020
Sendt: 13.01.2020
Besvart: 21.01.2020 av helseminister Bent Høie

Tuva Moflag (A)

Spørsmål

Tuva Moflag (A): Hvordan registreres selvmord der vedkommende har blitt avvist eller ikke fått tilstrekkelig hjelp i hjelpeapparatet, og hva er omfanget de siste fem årene?

Begrunnelse

Etter de siste ukers fokus på selvmord, har vi blitt kontaktet av fortvilte pårørende som forteller om selvmord som har skjedd til tross for at avdøde har tatt kontakt med hjelpeapparatet.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Spørsmålet har vært forelagt Helsedirektoratet. Direktoratet viser til at fastleger og legevakt i kommunene ikke avviser når pasienter tar kontakt og det er selvmordsfare. Det samme gjelder ved øyeblikkelig hjelp-henvendelser i spesialisthelsetjenesten. Pasienter kan likevel oppleve at de blir avvist selv om de får hjelp, hvis hjelpen ikke svarer til forventningene. Hva som er "tilstrekkelig hjelp" vil også i stor grad være en individuell vurdering basert på hvordan den enkelte pasient opplever helsehjelpen, og på hvilken måte dette kommuniseres overfor behandleren. Hvis pårørende eller andre i pasientens nettverk mener at helsetjenestene ikke har opptrådt faglig forsvarlig overfor en pasient, kan de sende varsel til Helsetilsynet og/eller de kan klage til Fylkesmannen lokalt.
I Norge registreres alle selvmord i dødsårsaksregisteret. For pasienter innskrevet i spesialisthelsetjenesten registreres også selvmord i norsk pasientregister. Foreløpig er det ikke egne data fra kommunale helse- og omsorgstjenester på dette området.
Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF) har på oppdrag fra Helsedirektoratet etablert Nasjonalt kartleggingssystem for selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Kartleggingssystemet er iverksatt i sin helhet fra 28.3.2019 og skal sikre en løpende nasjonal oversikt over alle selvmord under, og inntil 12 måneder etter kontakt med psykisk helsevern og/eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling (ved å kombinere opplysninger fra Dødsårsaksregisteret og Norsk pasientregister).
Kartleggingssystemet publiserte i desember 2018 rapporten "1910 døde pasienter", basert på en registerstudie for tidsrommet 2008 – 2015. Rapporten viser at ca. 43 prosent av de som dør i selvmord i Norge har hatt kontakt med psykisk helsevern eller TSB siste leveår.
Det fremgår også av rapporten at "87 ventelistepasienter […] ble ekskludert fra det endelige utvalget [på 1910 personer, min anm.]. 46 av disse hadde tidligere registrert kontakt med psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, mens de resterende 36 ventelistepasientene ikke hadde tidligere behandlingshistorikk i tjenestene. Ytterligere 13 personer ble ekskludert som følge av at det ikke var registrert direkte kontakt med spesialisthelsetjenestene for psykisk helse og rus de siste 365 dagene før dødsfallet, men kun indirekte kontakter."
Helsetilsynet skal ha varsel fra virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester om dødsfall eller svært alvorlig skade på pasient eller bruker som følge av tjenesteytelsen eller ved at en pasient eller bruker skader en annen. Varslingsplikten gjelder dersom utfallet er uventet ut fra påregnelig risiko. Fra 1. juli 2019 gjelder plikten til å varsle også kommunale
tjenester, tannhelsetjeneste og private tjenester. Pasienter, brukere og pårørende har rett til å varsle. Helsetilsynet gjennomgår varslene, og hvis opplysningene gir grunn til å tro at det foreligger brudd på helselovgivningen, opprettes tilsynssak. Ifølge Helsedirektoratet pågår det nå en gjennomgang av alle varsler fra 2019.
Avslutningsvis viser jeg til at det finnes data i Norsk pasientregister om henvisninger som er avvist, men ifølge Helsedirektoratet er dataene ikke komplette og det er krevende å anvende dem. Departementet følger opp denne problemstillingen i dialog med Helsedirektoratet.