Skriftlig spørsmål fra Siv Mossleth (Sp) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:678 (2019-2020)
Innlevert: 10.01.2020
Sendt: 13.01.2020
Besvart: 20.01.2020 av samferdselsminister Jon Georg Dale

Siv Mossleth (Sp)

Spørsmål

Siv Mossleth (Sp): Brannfolk på flyplasser har ikke lenger utdanning som røykdykkere. De kan nå ikke gå inn i en bygning med røyk for å slokke, på grunn av at de nå er opplært, utstyrt og trent i henhold til det felleseuropeiske regelverket for dette (EASA 139/2014). Slokking må vente til det kommunale brannvesenet kommer.
Er regjeringa bekvem med at regelverket har svekket kompetansen hos brannfolk på flyplasser, eller vil ministeren ta initiativ til økt beredskap ved å utdanne røykdykkere også på flyplasser?

Begrunnelse

Brannfolk på flyplasser har ikke lenger utdanning som røykdykkere og kan ikke gå inn i en bygning med røyk for å slokke, på grunn av at de nå er opplært, utstyrt og trent i henhold til det felleseuropeiske regelverket for dette (EASA 139/2014). De må vente til det kommunale brannvesenet kommer. Det er forskjellig fra flyplass til flyplass hvor lang tid det tar før det lokale brannvesenet er på plass. Eksempelvis på Evenes vil det ta ca 30 minutter. Brannmannskap på flyplassen kan være klare til slokking på under ett minutt.
I en e-post til NRK forklarer Avinor at deres brannberedskap er etablert for å håndtere risikoen i forbindelse med luftfartshendelser – slik som slokking av brann i et luftfartøy.
«Våre mannskaper er opplært, utstyrt og trent i henhold til det felleseuropeiske regelverket for dette (EASA 139/2014). Det er kommunalt brannvesen som har ansvar for å slokke brann i alle bygninger i kommunen, også de på flyplassene», skriver Avinor.
Når det gjelder krav til røykdykking, er dette en praksis som ble endret i forbindelse med det nevnte EASA-regelverket. Det vil si at det felleseuropeiske regelverket har svekket kompetansen til brannmannskap på flyplassen, og dermed svekket beredskapen på dette området.
Det er forskjellig fra flyplass til flyplass hvor lang tid det tar før det lokale brannvesenet er på plass. Eksempelvis på Evenes vil det ta ca. 30 minutter. Brannmannskap på flyplassen kan være klare til slokking på under ett minutt.

Jon Georg Dale (FrP)

Svar

Jon Georg Dale: Spørsmål om flytryggleik og brannberedskap er faglege spørsmål som blir ivaretatt av fagstyresmaktene på området. Eg har derfor lagt spørsmålet fram for Luftfartstilsynet. Eg har også rådført meg med Avinor, som eig og driv lufthamnene.
Luftfartstilsynet viser til at primæroppgåva for brann- og redningstenesta på lufthamnene er, innanfor ei definert responstid, å avgrense skadeomfanget dersom det skjer noko med eit luftfartøy inne på lufthamnområdet. For å yte best mogleg innsats stiller regelverket mellom anna krav til utstyr, kompetanse og trening for personell.
På nokre område har det nye felleseuropeiske regelverket (forordning EU 139/2014) strengare krav til brann- og redningstenesta enn det tidligare nasjonale regelverket, mens det på andre områder er lempelegare krav. Formålet er å ha eit meir fleksibelt regelverk, der det i større grad er opp til aktørane i luftfarten å gjennomføre risikovurderingar. Luftfartstilsynet meiner at det felleseuropeiske regelverket medverkar til standardisering og at dette medverkar til betre flytryggleik. Mens det i det tidligare nasjonale regelverket var krav om røykdykkarteneste, er ikkje dette lenger eit krav i det felleseuropeiske regelverket.
Luftfartstilsynet peiker også på at brann- og redningstenesta på lufthamnene etter luftfartsregelverket skal vere dimensjonert og trena for å vareta hendingar med luftfartøy, og at dette blir følgt opp av Luftfartstilsynet gjennom tilsyn. Brann og beredskap for bygningsmasse og parkeringshus er ikkje regulert i luftfartsregelverket.
Avinor viser til at det kommunale brannvesenet etter brann- og eksplosjonsvernlova har ansvaret for å sløkkje brannar i alle bygningar i kommunane, medrekna bygningar på lufthamnene. På lik line med andre bygningseigarar vil Avinor setje i verk tiltak for å redusere omfanget av eventuelle branntilløp i selskapets bygningar inntil det kommunale brannvesenet er på plass. Til dømes var Avinor først på staden under brannen i parkeringshuset ved Stavanger lufthamn, og Avinor tok til med innsats få minutt etter at det byrja å brenne. Då det kommunale brannvesenet var på plass, overtok dei ansvaret for innsatsen i tråd med brann- og eksplosjonsvernlova, og den vidare sløkkinga vart leia av det kommunale brannvesenet i samarbeid med personell og ressursar frå Avinor.
Etter Avinors vurdering er kompetansen i brann- og redningstenesta i Avinor samla sett auka som følgje av overgangen til det nye felleseuropeiske regelverket. Ifølgje Avinor har fleirtalet av dei tilsette i brann- og redningstenesta i Avinor aldri hatt krav til røykdykkarkompetanse. Som følgje av det nye regelverket må alle tilsette i brann- og redningstenesta no oppfylle dei same krava til kompetanse og opplæring og likeeins tilfredsstille dei same medisinske og fysiske krava.
Eg har merka meg at Luftfartstilsynet vurderer at det nye felleseuropeiske regelverket (forordning EU 139/2014) medverkar til betre flytryggleik. Eg legg og til grunn at det kommunale brannvesenet i tråd med brann- og eksplosjonslova framleis skal ha ansvaret for sløkking av brannar, medrekna brannar i bygningar på lufthamnene, men at Avinor også i framtida bidrar med sitt personell og sine ressursar.