Skriftlig spørsmål fra Tellef Inge Mørland (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:694 (2019-2020)
Innlevert: 14.01.2020
Sendt: 14.01.2020
Besvart: 21.01.2020 av helseminister Bent Høie

Tellef Inge Mørland (A)

Spørsmål

Tellef Inge Mørland (A): Hva gjør helseministeren for å styrke oppfølgingen av pårørende til rusavhengige, og vil han ta initiativ for å bedre tilgangen på ruskoordinatorer i kommunene, som også pårørende kan henvende seg til?

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Arbeidet med å gi pårørende bedre tjenester er viktig for meg. Som representanten formodentlig er kjent med så har regjeringens prioritert rus og psykisk helsefeltet i sitt arbeid. Jeg viser til at tjenestene er styrket som følge av arbeidet med Opptrappingsplanen for rusfeltet hvor regjeringen har overoppfylt målsetningen om 2,4 mrd. kroner mer til tjenestene. Rapporter viser at det er registrert over 2500 flere stillinger i kommunalt rus- og psykisk helsearbeid i perioden 2016-2019. Det er det all grunn til å være stolt av.
Rapportene fra Sintef viser stor variasjon i hvordan tjenestene er organisert. Mange kommuner har styrket tjenestene ved å opprette ambulante tjenester. Selv om det er en liten nedgang i antall kommuner som sier de har brukt midlene fra opptrappingsplanen til å involvere voksne pårørende så er verdt å merke seg at 80% av kommunene har rutiner for å dokumentere barn som er pårørende til foreldre eller søsken etter helsepersonellloven §10a. 70 % av kommunene har rutiner for samhandling mellom fastlegen og de andre kommunale- helse og omsorgstjenestene som oppfølging av barn som pårørende, ifølge Sintefs årlige kartlegging IS/24-8.
Kommunene er ikke pålagt å ha ruskoordinatorer slik representanten antyder, men har derimot stor frihet til å organisere sine tjenester. Dette kommer både pårørende og brukere til gode.
Helsedirektoratet har utgitt en pårørendeveileder hvor det heter at

"Helse- og omsorgstjenestene skal ha systemer og rutiner som legger til rette for informasjon, samtale og dialog med pårørende. Dette gjelder enten pårørende har rollen som informasjonskilde, representant for pasienten/brukeren, omsorgsgiver eller støtte for pasienten/brukeren eller pårørende er berørt og har egne behov for støtte. Rammer og muligheter for dialog med den enkelte pårørende er ledelsens ansvar og må kommuniseres til pasienter, brukere og pårørende."

Jeg har tillit til at kommunene vet å forvalte disse føringer og bestemmelser i helse- og omsorgstjenesteloven på en god måte for pårørende av rusavhengige.
På samme måte har jeg store forventninger til at pakkeforløpene for psykisk helse og rus som nå innføres trinnvis skal gi resultater. Formålet med pakkeforløpene er at de skal gi pasient eller pårørende et behandlingsforløp som er helhetlig og forutsigbart, uten unødig ventetid. Jeg er derfor glad for 55% av kommunene oppgir å ha en forløpskoordinator på plass. Det er all grunn til å merke seg at pakkeforløpene følgeevalueres av Sintef og at det gir meg rom for å justeringer underveis om det skulle vise seg å være behov for det.
I løpet av 2020 vil regjeringen legge fram en pårørendestrategi og handlingsplan som vil rette seg mot alle typer pårørendearbeid. Det gir meg all grunnlag til å svare representanten at ja regjeringen har og vil styrke oppfølgingen av pårørende til rusavhengige.