Skriftlig spørsmål fra Arild Grande (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:698 (2019-2020)
Innlevert: 14.01.2020
Sendt: 15.01.2020
Besvart: 21.01.2020 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Arild Grande (A)

Spørsmål

Arild Grande (A): Har Norge tilstrekkelig effektive virkemidler til å føre kontroll og tilsyn med at utstasjonerte tredjelandsborgere fyller vilkårene for å være utstasjonert, samt at disse får rettigheter til lønns- og arbeidsvilkår som norske lover og avtaler gir, og vil regjeringen bevilge ekstra midler til tilsyn, kontroll og sanksjonering for å følge opp denne svært sårbare gruppen arbeidstakere?

Begrunnelse

Undertegnede er gjort kjent med påstander om at UDI er blitt bedt om å endre regelpraktiseringen knyttet til tredjelandsborgere som utstasjoneres fra EU-land, som for eksempel ukrainere via polske selskaper.
Dersom dette stemmer reiser det en rekke problemstillinger:

• Om Norge har virkemidler for å føre kontroll og tilsyn med at utstasjonerte tredjelandsborgere fyller vilkårene for å være utstasjonert (opphald og arbeidstillatelse i EU/EØS-land).
• Om Norge har virkemidler for å føre kontroll og tilsyn med at utstasjonerte tredjelandsborgere som fyller vilkårene for å være utstasjonert får rettighetene til lønns- og arbeidsvilkår som norske lover og avtaler gir.
• Om Norge har tilstrekkelig effektive sanksjoner ved brudd på disse reglene.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Det følger av EØS-avtalens artikkel 36 – fri bevegelighet av tjenester – at foretaket som leverer tjenester i et annet EØS-land, har rett til å benytte seg av egne ansatte som ledd i tjenesteytingen, uavhengig av deres statsborgerskap. Denne retten til å benytte seg av egne arbeidstakere i tjenesteyting har eksistert lenge i EØS-retten og er gjeldende praksis i Norge.

Personer som utfører arbeid etter reglene om fri bevegelighet av tjenester etter EØS-avtalen, eller som skal etablere seg etter reglene om fri etableringsrett i EØS-avtalen har på visse vilkår oppholdsrett, jf. utlendingsloven § 110 fjerde ledd. Dersom den utsendte arbeidstakeren skal utføre oppdrag som varer i mer enn tre måneder må vedkommende søke om oppholdskort etter EØS-reglene. Utlendingsmyndighetene vil da kontrollere om vilkårene for opphold er tilstede.

Vilkårene for oppholdsrett er nærmere regulert i utlendingsforskriften § 19-8 som blant annet krever at tredjelandsborgeren har lovlig opphold i det andre EØS-landet og må være utsendt som ledd i en tjenesteyting av midlertidig karakter.

Det er et tilleggsvilkår at tjenesteyteren må være en del av virksomhetens permanente arbeidsstyrke. På bakgrunn av henvendelse fra ESA er departementet i gang med å vurdere om dette tilleggsvilkåret i utlendingsregelverket er forenelig med EØS-avtalens regler om fri bevegelighet av tjenester og reglene om utsendte arbeidstakere innen EØS-retten. En eventuell endring i regelverket vil ikke gi tredjelandsborgere en generell adgang til det norske arbeidsmarkedet. Det er en forutsetning at tredjelandsborgeren har lovlig opphold i det andre EØS-landet og har et arbeidsforhold med et EØS-foretak. Det er som nevnt utlendingsmyndighetene som har ansvar for å kontrollere dette. Saken vil bli sendt på høring på vanlig måte.

Utsendingsdirektivet har regler om hvilke av vertslandets regler om lønns- og arbeidsvilkår som skal gjelde for arbeidstakere som sendes fra en medlemsstat til en annen i fbm. tjenesteytelser. Reglene er gjennomført i norsk rett gjennom arbeidsmiljøloven og forskrift om utsendte arbeidstakere. Dersom arbeidsforholdet er innen et område det er innført forskrift om allmenngjøring, vil de bestemmelser som er allmenngjort og som gjelder lønn eller arbeids- og ansettelsesvilkår gjelde for utsendte arbeidstakere. Arbeidstilsynet fører tilsyn med at lønns- og arbeidsvilkår som følger av vedtak om allmenngjøring blir overholdt.

Håndhevingsdirektivet til utsendingsdirektivet ble gjennomført i norsk rett i 2017 ved endringer i forskriften om utsendte arbeidstakere. Bestemmelsene innebærer blant annet plikter for myndighetene til å gi informasjon om hvilke arbeids- og ansettelsesvilkår som gjelder, og legger til rette for mer samarbeid mellom myndigheter på tvers av landegrensene. Reglene gir også Arbeidstilsynet anledning til å innhente informasjon om utenlandske virksomheter på kortvarige tjenesteoppdrag i Norge, om virksomheten er lovlig etablert og hvilke arbeidstakere som er ansatt i virksomheten. Dette er elementer som i stor grad samsvarer med flere av tiltakene i regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet.

Arbeidslivskriminalitet er ofte knyttet til flere land, og utenlandske arbeidstakere er i mange tilfeller ekstra utsatt. Regjeringen arbeider derfor på flere plan for å styrke det internasjonale samarbeidet. Ved hjelp av EØS-midlene er det etablert et styrket og mer effektivt samarbeid mellom Arbeidstilsynet og tilsynsmyndighetene i andre EØS-land, noe som vil gjøre det enklere å oppdage useriøse aktører. EU besluttet 2019 å etablere et europeisk arbeidsmarkedsbyrå. Dette samarbeidsorganet vil blant annet kunne bidra til styrking av felles innsats mot grenseoverskridende arbeidslivskriminalitet, herunder gi økte muligheter for samarbeid mellom de nasjonale arbeidstilsynene.