Skriftlig spørsmål fra Tellef Inge Mørland (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:706 (2019-2020)
Innlevert: 15.01.2020
Sendt: 16.01.2020
Besvart: 27.01.2020 av helseminister Bent Høie

Tellef Inge Mørland (A)

Spørsmål

Tellef Inge Mørland (A): Hvilke tiltak vil helseministeren iverksette for å få ned antall selvmord, vil regjeringen vurdere å stoppe en videre nedbygging av døgnplasser i psykiatrien, og hvordan vil helseministeren sørge for at personer som trenger hjelp innen psykisk helsevern ikke blir avvist av helsevesenet?

Begrunnelse

I 2018 ble det registrert 671 selvmord i Norge, det høyeste tallet siden 2001. Dagens Medisin har 9.januar vist til en studie som viser at svikt i pasientbehandlingen spilte inn ved hvert andre selvmord i Sverige.
De siste 20 årene har om lag 2500 døgnplasser i psykiatrien blitt fjernet i Norge. I Innst. 200 S (2018-2019), stemte regjeringspartiene mot å stoppe en videre nedbygging av disse døgnplassene.
I Innst. 193 S (2017-2018) stemte regjeringspartiene mot Arbeiderpartiets forslag om å etablere lavterskel psykisk helsetilbud til barn, unge og familier i alle kommuner.
Samtidig viste tall fra Helsedirektoratet i 2017 at rundt 30% av henvisningene til behandling i psykisk helsevern for voksne ble avvist.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Selvmord og selvmordsforsøk rammer hardt og brutalt, både for den som ser dette som en utvei, for familie og venner og for de som jobber i helsetjenesten. I 2018 ble det registrert 674 selvmord, mens det i 2017 ble registrert 593 selvmord. Økningen skyldes hovedsakelig en økning i selvmord hos menn i aldersgruppen 30 til 60 år. Folkehelseinstituttet tolker økningen som innenfor det vi kan forvente av naturlig variasjon. Vi har sett tilsvarende høy rate for menn flere ganger i løpet av de siste 10 årene. Jeg er likevel bekymret for både antall selvmord og økningen fra 2017 til 2018.
Å forebygge selvmord i befolkningen er komplekst. Derfor jobber regjeringen både med folkehelsetiltak, generelt med psykiske helse- og rusområdet og spesifikt med selvmordsforebygging.
Vi må få økt kunnskap om hvorfor noen velger å gå til det drastiske skritt å begå selvmord.
Regjeringen arbeider med en ny handlingsplan for forebygging av selvmord. Planen skal omhandle både hvordan vi forebygger selvmord i befolkningen og i tjenestene. Økningen av selvmord blant menn, og kunnskapen om at menn i mindre grad mottar behandling i helsetjenestene i forkant av et selvmord, underbygger at vi må ha et kjønnsperspektiv i arbeidet med planen. I handlingsplanen vil vi gå nærmere inn på hvordan vi både generelt i befolkningen og i tjenestene kan forebygge selvmord blant menn. Handlingsplanen vil bli lansert høsten 2020.
Regjeringen har generelt styrket tjenestene til mennesker med psykiske lidelser, og tjenestetilbudet har fått en langt større bredde og kapasitet de senere årene. Organiseringen av tjenestetilbudene i Norge utvikler seg i samme retning som andre land og i tråd med anbefalinger fra WHO. Hovedprinsippene i utviklingen er mindre bruk av institusjoner, desentralisering og integrering av tjenestetilbud lokalt der pasientene bor.
Tilbudet i kommunene og polikliniske og ambulante tjenester i psykisk helsevern er styrket, med gode resultater for alvorlig psykisk syke og rusmiddelavhengige. Pakkeforløpene har anbefalinger både kartlegging og oppfølging av selvmordsrisiko, og ikke minst skal pakkeforløpene bidra til å lime tjenestene bedre sammen rundt pasienten.
Selv om døgnplassene er redusert, er det i dag flere pasienter som får hjelp og den gjennomsnittlige ventetiden har gått ned hvert år siden 2013. Jeg forutsetter at de regionale helseforetakene opprettholder et tilstrekkelig antall døgnplasser, samtidig som vi styrker det ambulante og polikliniske tilbudet. Samtidig er det viktig å følge med på kapasiteten og dimensjoneringen av tilbudet for ulike pasientgrupper. Derfor har regjeringen gitt RHF og Helsedirektoratet i oppdrag å analysere det framtidige behovet for psykiske helsetjenester og utvikle en ny framskrivningsmodell basert på dette. Dette inkluderer selvsagt også behovet for døgnplasser. Det skal leveres en rapport om dette arbeidet høsten 2020.
Representantene spør også hvordan jeg vil sørge for at personer som trenger helsehjelp innen psykisk helsevern ikke blir avvist. Tall fra november 2018 viser at 22 prosent av henvisningene til psykisk helsevern for voksne ble avvist. Det er ikke sikkert at alle disse skal ha tilbud i spesialisthelsetjenesten, men for pasientene er dette uheldig. De trenger hjelp, uavhengig av hvem som gir tilbudet. Derfor må fastlegen, kommunen og spesialisthelsetjenesten både ha god oversikt over tilbudene og samarbeide godt i de tilfellene man er usikker på hvem som bør gi tilbudet. Dette ser vi mange eksempler på i tjenestene. Pakkeforløpene har konkrete anbefalinger om samarbeid både rundt inntak, underveis og ved avslutning av behandling. Dersom det gis avslag bør det gis anbefaling om annen aktuell behandling eller oppfølging. Jeg forventer at dette vil bidra til at flere får hjelp på rett sted.