Skriftlig spørsmål fra Jorodd Asphjell (A) til statsministeren

Dokument nr. 15:708 (2019-2020)
Innlevert: 15.01.2020
Sendt: 16.01.2020
Rette vedkommende: Kommunal- og moderniseringsministeren
Besvart: 23.01.2020 av kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland

Jorodd Asphjell (A)

Spørsmål

Jorodd Asphjell (A): Hvorfor vil statsministeren overstyre fylkeskommunenes rett til selv å avgjøre opptaksmodell for videregående opplæring, men ikke når det gjelder fastsetting av fergepriser?

Begrunnelse

I dagens spørretime, 15. januar 2020, ble statsminister Erna Solberg utfordret på de høye fergeprisene og hvilke konsekvenser dette har for folk som bor langs norskekysten. Statsministeren svarte at det er fylkeskommunene som har ansvaret for infrastrukturen og det er de som bl.a. fastsetter fergebillettpriser. Ettersom det er fylkeskommunene som også har ansvaret for videregående skole, så er det naturlig at det er fylkeskommunene selv som avgjør opptaksmodell for videregående opplæring og at dette tas inn i opplæringslova. Gjennom regionreformen, skulle fylkene få tildelt større oppgaver og ansvar, men her overprøver regjeringen et unisont krav fra elevorganisasjoner, skoleeiere og folkevalgte når de innfører karakterbasert opptakskrav, som truer distriktskolene.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Statens styring av kommunesektoren varierer mellom ulike sektorer, og er tilpasset formålene som skal oppnås på ulike områder. Fylkeskommunal ferjedrift er et fylkeskommunalt ansvarsområde, og fylkeskommunene bestemmer selv ferjetakstene.
Med regionreformen har fylkeskommunene fått et større ansvar for den regionale kompetansepolitikken. Fylkeskommunene har ansvar for videregående opplæring, fagskoleutdanning og karriereveiledning, og skal være den strategiske planleggeren for samfunnsutviklingen i sin region. Fylkeskommunene skal bidra til regionale og lokale løsninger som er tilpasset regionenes fortrinn og muligheter. Det er en viktig oppgave, da god tilgang på tilstrekkelig og relevant arbeidskraft er en forutsetning for innovasjon, omstilling og verdiskaping i hele landet.
Ansvaret for å skape gode skoler må og skal ligge hos fylkespolitikerne, men valget om skole bør ligge hos elevene. Regjeringen mener at alle elever, uansett hvilket fylke de bor i, bør få større mulighet til å velge hvilken videregående skole de vil gå på. Det er elevenes valgfrihet som har vært det sentrale når regjeringen har sendt to ulike modeller for fritt skolevalg på høring. Modellene tar også hensyn til at fylkene skal ha mulighet til å gjøre lokale tilpasninger.
Per i dag praktiserer 14 av 19 av de tidligere fylkeskommunene fritt skolevalg. Ni av de gamle fylkeskommunene har fritt skolevalg i hele fylket, eksempelvis gamle Finnmark, Oppland og Sogn og Fjordane. Fylkeskommuner som Hedmark, Nordland, Troms og Akershus har hatt fritt skolevalg innenfor fastsatte inntaksområder. Det er bare fire fylker som har inntak etter et nærskoleprinsipp. De fleste av de tidligere fylkeskommunene har med andre ord praktisert fritt eller delvis fritt skolevalg.
I det ene alternativet som har vært på høring, kan fylkeskommunene selv velge mellom fritt skolevalg i hele fylket, eller å dele inn fylket i flere inntaksregioner som gir reelt fritt skolevalg. Med reelt fritt skolevalg menes at elevene må kunne velge mellom minst to skoler med samme utdanningsprogram. I det andre alternativet er hovedregelen at det skal være fritt skolevalg i hele fylket. Fylkeskommunene kan da fastsette inntaksregioner, som sikrer reelt fritt skolevalg, så lenge det er begrunnet i store avstander eller trafikale forhold. Begge modellene vil sikre elevenes rett til å velge skole, samtidig som fylkeskommunene har et handlingsrom og kan ivareta en desentralisert skolestruktur. Uavhengig av modell vil det være fylkeskommunens ansvar å sikre alle elever et godt skoletilbud.