Skriftlig spørsmål fra Stefan Heggelund (H) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:716 (2019-2020)
Innlevert: 16.01.2020
Sendt: 16.01.2020
Besvart: 24.01.2020 av kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande

Stefan Heggelund (H)

Spørsmål

Stefan Heggelund (H): Hva mener statsråden om, og har statsråden ønske om å motvirke, utskiftingen av norsk til fordel for engelsk i det offentlige rom?

Begrunnelse

Mye av markedsføringen rettet mot norske forbrukere i Norge skjer nå på engelsk, enkelte norskproduserte tv-programmer har engelske titler og flere spisesteder har meny kun på engelsk. Jeg mener man må kunne forvente å bruke sitt eget språk i sitt eget land.

Trine Skei Grande (V)

Svar

Trine Skei Grande: Jeg deler representanten Heggelunds engasjement for norsk språk. Norsk språk er den viktigste kulturbæreren og uttrykk for identitet i det norske samfunnet. Det er også en grunnleggende del av samfunnsinfrastrukturen som skal sikre smidig kommunikasjon og samhandling.
Regjeringen arbeider med et forslag til ny språklov og språkmelding. Formålet med loven er å styrke norsk språk som et samfunnsbærende språk som skal kunne brukes i alle funksjoner og i alle deler av samfunnslivet i Norge. Særlig viktig er det å sørge for at norsk blir brukt på sentrale fellesarenaer som skole og utdanning, arbeidsliv, kultur og medier, i IKT og i det politiske ordskiftet. Slik legger vi til rette for bred deltakelse i samfunnet og demokratiet. Vi vil foreslå å lovfeste det offentliges ansvar for å bruke, utvikle og styrke norsk språk.
Engelsk tas stadig mer i bruk i det norske samfunnet. På noen områder kreves det særlig innsats og strategier for å hindre at engelsk ikke skal fortrenge norsk som bruksspråk. Et slikt område er forskning og høyere utdanning; her er det behov for å styrke arbeidet med norsk fagspråk. Det er viktig at de som blir utdannet i dag, tar med seg et godt språk ut i et arbeidsliv som i hovedsak er norskspråklig. Et norsk fagspråk er dessuten en forutsetning for at offentlig debatt blir tilgjengelig for flest mulig, og ikke avgrenset til personer med lang utdanning.
I dagens digitaliserte og globale mediemarked må vi sikre gode vilkår for norskspråklige medier og kunst- og kulturuttrykk. Med sine krav til norskspråklig innhold har allmennkringkasterne en nøkkelrolle. Dataspillfeltet er et område i vekst og utvikling, men også et område der det norske språket er under press. Et av målene i Spillerom, regjeringens dataspillstrategi for 2020-2022, er at befolkningen bør ha anledning til å spille dataspill på norsk. Kommende språkmelding og kunstnermelding vil også ta opp språkdimensjonen i kunst- og kulturpolitikken.
I tillegg til å sikre språkets bruk og status, må vi sørge for at språket forvaltes og utvikles slik at det er godt og anvendelig. Videre må vi sørge for god språkopplæring slik at innbyggerne blir trygge språkbrukere.