Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til næringsministeren

Dokument nr. 15:727 (2019-2020)
Innlevert: 17.01.2020
Sendt: 20.01.2020
Besvart: 27.01.2020 av næringsminister Torbjørn Røe Isaksen

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): En oversikt gjengitt i Dagbladet nylig viser at 15 statlige selskaper ga toppsjefen en lønnsvekst på 10 pst. eller mer i 2018.
I lys av denne utviklingen, og av at flere toppledere nå tjener 20-25 ganger mer enn gjennomsnittsnordmannen, vurderer næringsministeren å gjøre innstramminger i statens retningslinjer for lederlønn for å sørge for å redusere samlet godtgjørelse for ledende ansatte i statlig eide selskap, og når regner ministeren med at forslaget til endringer vil foreligge?

Begrunnelse

Nærings- og fiskeridepartementet ba sommeren 2019 om innspill til mulige endringer i statens retningslinjer for lederlønn, bl.a. i lys av endringer i allmennaksjeloven. Dagens Næringslivs gjennomgang av innspillene næringsministeren har mottatt fra store statseide selskaper, viser at de gjennomgående ønsker mindre detaljerte statlige retningslinjer å forholde seg til, eller at de særskilte statlige retningslinjene fjernes helt. Eierskapsmeldingen som ble lagt fram i november 2019 omtaler «mer åpenhet» som en mulig endring når retningslinjene skal revideres.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Regjeringens forventninger til lederlønn i selskaper med statlig eierandel er nedfelt i Meld. St. 8 (2019–2020) Statens direkte eierskap i selskaper – Bærekraftig verdiskaping og statens retningslinjer for godtgjørelse til ledende ansatte.
Regjeringen er opptatt av at selskaper med statlig eierandel får rekruttert og beholdt gode ledere med den riktige kompetansen. Store og verdifulle selskaper, som staten forvalter eierskap i på vegne av det norske folk, kan ikke ha dårligere ledere enn selskaper hvor staten ikke er aksjonær. Regjeringen forventer at lederlønninger er konkurransedyktige, men ikke lønnsledende. Samtidig forventer regjeringen at hensynet til moderasjon ivaretas. Moderasjon er viktig for ikke å bidra til urimelige forskjeller i samfunnet, eller å svekke selskapenes omdømme.
I selskaper med statlig eierandel forventer staten at styrene følger statens retningslinjer for lederlønn, herunder prinsippet om moderasjon. Samtidig vil jeg understreke at det ikke er staten, men styret i det enkelte selskap som har ansvar for å fastsette godtgjørelsen til selskapets administrerende direktør. Konkrete spørsmål knyttet til vekst på lederlønningene må styrene svare på.
Jeg vil også minne om at regjeringen i 2015 gjorde flere innstramminger i de statlige retningslinjene for lederlønn, blant annet når det gjelder pensjon, sluttvederlag og såkalte langtidsinsentivordninger.
Statens retningslinjer for lederlønn skal revideres i 2020, blant annet som følge av endringer i allmennaksjeloven basert på endringsdirektiv (EU) 2017/828 til aksjonærrettighetsdirektivet. Det er naturlig at vi i dette arbeidet også vurderer endringer i retningslinjene som følge av den nye eierskapsmeldingen. Blant annet har regjeringen i den nye eierskapsmeldingen presisert at selskapene skal være åpne om utforming av, nivået på og utviklingen i godtgjørelsen. Åpenhet har blant annet betydning for at eiere kan vurdere ordningene og allmennhetens tillit til selskapene.
Arbeidet med å revidere retningslinjene er godt i gang. Jeg har som mål å få dette på plass i løpet av 2020.