Skriftlig spørsmål fra Tellef Inge Mørland (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:749 (2019-2020)
Innlevert: 22.01.2020
Sendt: 23.01.2020
Besvart på vegne av: Helseministeren
Besvart: 30.01.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Tellef Inge Mørland (A)

Spørsmål

Tellef Inge Mørland (A): Vil helseministeren vurdere å gi fysioterapeutene henvisningsrett?

Begrunnelse

Fastlegene har et stort arbeidspress, og helseministeren har selv erkjent at vi har en «fastlegekrise», blant annet ifølge VG 5.juni 2018. I dag har kiropraktorer og manuellterapeuter henvisningsrett til røntgen, MR, CT, ultralyd og legespesialist. Fysioterapeuter har det ikke, og pasienten må da gjerne til sin fastlege, for å få en henvisning som i all hovedsak baserer seg på fysioterapeutens vurdering av pasienten. Dette innebærer i disse tilfellene en ekstra konsultasjon og økt arbeidsbelastning på fastlegene.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Fra 2006 fikk kiropraktorer og fysioterapeuter med videreutdanning i manuellterapi (manuell-terapeuter) rett til å henvise til røntgenologiske undersøkelser, henvise til spesialisthelsetjenesten på muskel skjelettområde og sykmeldingsrett inntil 8 uker, senere utvidet til 12 uker. Disse utvidede rettighetene ble innført etter et 2-årig forprosjekt. Allmennfysioterapeuter og fysioterapeuter med andre videreutdanninger (mastergradsutdanninger) har ikke slik rett. De ulike mastergradsutdanningene har heller ikke tatt opp i seg emner som kvalifiserer for henvisning.
Det er riktig at vi i dag ser utfordringer i fastlegeordningen. Derfor legger vi denne våren frem en handlingsplan som kommer til å inneholde flere grep som skal ruste fastlegeordningen for fremtiden. En utvidet henvisningsrett for fysioterapeuter vil ikke nødvendigvis avlaste fastlegene. Det kan også føre til en svekkelse av fastlegenes medisinskfaglige koordinerende rolle. En slik koordinerende rolle innebærer at fastlegen må være inne i vesentlige helse-forhold for sine pasienter. Befolkningen viser ved sin store oppslutning om denne tjenesten at man setter pris på en slik personlig, sentral koordinerende funksjon.
I dag er det enklere for fysioterapeuter og fastleger å kommunisere elektronisk enn det var i 2006 da gjeldende ordning for fysioterapeuter med videreutdanning i manuellterapi og kiropraktorer ble innført. Det vil således være enklere å ta kontakt dersom fysioterapeuten opplever at pasienten må utredes nærmere.
På denne bakgrunn har jeg ikke vurdert å utvide fysioterapeutenes mulighet til å henvise til spesialisthelsetjenesten og til røntgenologiske undersøkelser.