Skriftlig spørsmål fra Nicholas Wilkinson (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:786 (2019-2020)
Innlevert: 27.01.2020
Sendt: 28.01.2020
Besvart: 05.02.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Nicholas Wilkinson (SV)

Spørsmål

Nicholas Wilkinson (SV): Synes statsråden at det er rimelig at én kommune, som Sauherad, alene skal bære de økonomiske kostnadene som følge av en innstramming i lovverket, og hva vil statsråden gjøre for å hjelpe disse kommunene?

Begrunnelse

Loven ble endret for at leger ikke skulle kunne reservere seg mot å sette inn prevensjon på kvinnelige pasienter. SV var for, og er for, at legene skal jobbe med alle kvinner og skjøtte det som er jobben sin. I Sauherad hadde kommunen en gyldig arbeidsavtale mellom fastlegen og kommunen, der legen i avtaleform hadde fått rett til å reservere seg mot å sette inn prevensjon på kvinnelige pasienter. Da avtalen ble inngått for mange år siden, var det ingenting i lovverket til hinder for det. Innstramminga i lovverket fra statens side førte til at legene ikke lenger kunne reservere seg mot å sette inn prevensjon på kvinnelige pasienter.
Sauherad kommune kunne ikke lenger ha legen i tjeneste med rett til å reservere seg. I og med at legen fremdeles krevde at arbeidsavtalen skulle følges, måtte kommunen si opp avtalen for å imøtekomme det nye lovverket. Dette førte til en arbeidsrettssak der kommunen tapte i Høyesterett. Resultatet er et erstatningskrav og utgifter til saksomkostninger i størrelsesorden 4 millioner kroner. Denne saken har skapt presedens, og etter dette lovvedtaket må nå andre kommuner i samme situasjon bære konsekvensene alene.
Kommunene må følge opp de lovene Stortinget vedtar, men etter vedtak som dette blir kommunene økonomisk skadelidende.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Sauherad kommune fremmet i desember 2018 krav om erstatning fra staten for dekning av sine utgifter etter at kommunens oppsigelse av en fastlege som nektet å sette inn spiral av samvittighetsgrunner ble kjent ugyldig av Høyesterett.
Det er ikke rettslig grunnlag for et erstatningsansvar for staten i denne saken, men etter min mening er det rimelig at kommunen får dekket noe av sine kostnader i saken. Jeg har derfor hatt møte med representanter for kommunen og anbefalt kommunen å søke om skjønnsmidler til delvis dekning av kommunens kostnader. Kommunen sendte slik søknad til Fylkesmannen i Vestfold og Telemark i desember 2019. Saken er under behandling.