Skriftlig spørsmål fra Gisle Meininger Saudland (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:787 (2019-2020)
Innlevert: 27.01.2020
Sendt: 28.01.2020
Besvart: 05.02.2020 av olje- og energiminister Tina Bru

Gisle Meininger Saudland (FrP)

Spørsmål

Gisle Meininger Saudland (FrP): Finnes det mange tilfeller hvor strømkunder i fremtiden må betale for nettinvesteringer utløst av en kraftutbygging de ikke selv har behov for, jf. TV2s nyhetsreportasje 17. desember 2019, og vil statsråden undersøke muligheten for å gjøre endringer i inngåtte konsesjoner/tillatelser slik at byrden på strømkundene blir lavere?

Begrunnelse

Vindkraftbransjen har rettmessig vært i motvind de siste månedene. I november ble det avslørt at penger fra Tellenes vindpark i Rogaland blir sendt via Irland til en skattefri øy i det karibiske hav og før jul kunne vi på TV2 nyhetene se at kundene til Sogn og Fjordane energi (SFE) må bære kostnaden med den økte nettinvesteringen som følge av vindkraftutbyggingen Guleslettene vindpark. For innbyggerne utgjør vindmølleutbyggingen 3,5 millioner kroner dyrere nettleie hvert år.
Undertegnede er klar over at en regelendring sannsynligvis vil forhindre dette i fremtiden, og bifaller denne regelendringen, men ble nylig gjort oppmerksom på at det i fremtiden likevel vil bli gjort utbygginger basert på gammelt regelverk fordi de nye reglene ikke har tilbakevirkende kraft.
Undertegnede frykter at vi i fremtiden også vil se tilfeller hvor innbyggerne i et område må betale for nettinvesteringer som følge av en kraftutbygging de ikke har behov for eller kanskje ei heller ønsker. For de aller fleste inkludert undertegnede fremstår dette som urimelig. Et grep som SFE selv tar til orde for kan være å sikre at innmatingsinntektene av produksjonen forblir i nettnivået som tar i mot kraften. Det vil følgelig bety lavere inntekter for Statnett men nettselskapet og kundene kan i større grad bli kompensert.

Tina Bru (H)

Svar

Tina Bru: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har gjort viktige endringer i reglene om hvilke kostnader som skal betales av kunden ved nye nettilknytninger (anleggsbidrag). Fra 1. januar 2019 skal nettselskapene kreve inn anleggsbidrag når en kunde utløser investeringer i regional- og transmisjonsnettet. Før forskriftsendringen var det ikke anledning til å ta anleggsbidrag i regional- og transmisjonsnettet. Denne endringen er derfor et viktig grep for å sikre en rimeligere kostnadsfordeling mellom de som utløser investeringer i nettet og nettselskapenes øvrige kunder.
For å unngå at prosjekter som har kommet langt i utviklingen ikke skal komme urimelig ut ved overgangen til nytt regelverk, ble det i forbindelse med forskriftsendringene vedtatt en overgangsbestemmelse. Kraftprodusenter som har fått konsesjon før 1. juli 2018, skal behandles etter de tidligere reglene om anleggsbidrag, forutsatt at de får tilknytning til nettet innen 1. juli 2022. Overgangsordningen gjelder ikke for rent kundespesifikke anlegg, for disse skal det uansett betales fullt anleggsbidrag.
Det er et tjuetalls prosjekter som har konsesjon fra før 1. juli 2018 og som per i dag ikke er ferdigstilt. Flere av disse er under bygging og vil bli ferdige innenfor fristen i 2022, mens det må antas at noen av prosjektene ikke vil bli realisert. Det er imidlertid viktig å påpeke at det på ingen måte er slik at alle nye tilknytninger av vindkraft innenfor denne overgangsperioden, vil utløse nettinvesteringer utover de kundespesifikke. Det er ikke adgang til å gjøre endringer i gitte vindkraftkonsesjoner, for å endre kostnadsfordelingen av nettinvesteringer.