Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:797 (2019-2020) Innlevert: 29.01.2020 Sendt: 29.01.2020 Besvart: 05.02.2020 av samferdselsminister Knut Arild Hareide
Sverre Myrli (A): EU-Kommisjonen går inn for å endre innretningen på veiprisings- og bompengesystemet i Europa gjennom endringer i det såkalte Eurovignettdirektivet. Ifølge forslaget skal direktivet heretter også omfatte personbiler.Hvordan jobber Norge med denne saken, og hvilke følger vil forslaget få for Norge dersom det blir vedtatt?
Knut Arild Hareide: For Norge vil revisjonen av Eurovignettdirektivet være viktig for å opprettholde et tilstrekkelig handlingsrom for norsk bompengepolitikk. I EU blir bompenger i stor grad brukt til å vedlikeholde og drifte eksisterende infrastruktur. Det norske bompengesystemet er derfor fundamentalt forskjellig fra det systemet Kommisjonen tar utgangspunkt i ved utarbeidelse av sitt regelverk.Utvidelse av direktivets virkeområde til å gjelde andre kjøretøy i tillegg til tunge godskjøretøy kan blant annet medføre krav til endring av den norske rabattordningen for bompenger, jf. forslag til endringer i artikkel 1. En foreslått rabattgrense på 13 % for alle kjøretøy ligger 7 % lavere enn dagens brikkerabatt. Endring av brikkerabatten vurderes for øvrig i seg selv å ikke medføre store administrative eller økonomiske konsekvenser utover det at insentivet til å skaffe seg brikke blir noe svekket i forhold til dagens system. Det legges ellers opp til flere endringer i direktivets bestemmelser om differensiering av bompenger med hensyn til blant annet utslipp, prising av eksterne kostnader og øremerking av inntekter. Kommisjonen går inn for å fase ut differensiering av bompenger med hensyn til kjøretøyets EURO-klasser. Dette skal erstattes av differensiering med hensyn til kjøretøyets CO2-utslipp eller andre miljøutslipp. For øvrig er det positivt at Kommisjonen foreslår å legge til rette for det grønne skiftet på europeisk nivå ved å foreslå insentiver til å fremme bruk av nullutslippskjøretøy, her i form av blant annet krav om bompengerabatt for nullutslippskjøretøy. Jeg mener imidlertid at den foreslåtte regelen med krav om fast rabatt på 75 % bør erstattes av et mer fleksibelt rabattkrav, slik at det i større grad blir opp til det enkelte lands myndigheter å bestemme rabattsatsen.Kommisjonen foreslår å fase ut såkalte tidsbaserte vignetter (veibruksavgift for en viss periode, år, måned, uke eller dag). Det foreslås å fase ut ordningen først for tunge godskjøretøy og busser, så på et senere tidspunkt for personbiler og varebiler, på veinettet som brukes av internasjonal transport. Vi mener dette er uproblematisk for Norge siden den norske bompengeordningen ikke er en vignettordning.Det er ikke slik at det endelige reviderte direktivet nødvendigvis blir vedtatt i EU slik forslaget ligger nå. Det er også mulig at enkelte bestemmelser ikke vil gjelde for Norge eller kan tilpasses det norske bompengesystemet i noe grad. Det er derfor ikke mulig nå å si noe om hva det endelige utfallet av dette vil bli. Fremdriften er også usikker. Europaparlamentet har kommet til enighet om en holdning til forslaget som vil danne grunnlaget for uformelle forhandlinger med Rådet og Kommisjonen. Rådet har fortsatt ikke kommet til en holdning til forslaget, men de tar sikte på å komme dit under det kroatiske formannskapet (første halvår 2020). Dersom Rådet ikke kan komme til enighet, eller om eventuelle trilogforhandlinger stopper opp, vil forslaget bli liggende blokkert på ubestemt tid, ev. inntil Kommisjonen trekker forslaget.Kommisjonen publiserte 11. desember 2019 meldingen "New Green Deal". I meldingen uttaler Kommisjonen at de muligens vil trekke tilbake forslaget til revidert Eurovignettdirektiv dersom ambisjonsnivået i Kommisjonens foreliggende forslag ikke opprettholdes i den videre behandlingen av forslaget i Parlamentet og Rådet. Bompengeinntekter er en viktig del av finansieringen av norsk veiinfrastruktur. Det er viktig å arbeide for tilstrekkelig fleksibilitet i EU-regelverket på området, slik at det norske systemet kan utformes i tråd med det som er formålstjenlig ut fra norske interesser. Samferdselsdepartementet har tidligere sendt brev til Rådet og til Parlamentet med norske posisjoner på forslaget til nytt Eurovignettdirektiv. Brevet ble fulgt opp med møte med Parlamentet, samt administrative møter med Kommisjonen, og norsk posisjon er ved flere anledninger formidlet og drøftet med flere medlemsland. Vi vil fortsatt følge den videre behandlingen av forslaget i EU tett.