Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:799 (2019-2020) Innlevert: 29.01.2020 Sendt: 29.01.2020 Besvart: 07.02.2020 av kunnskaps- og integreringsminister Trine Skei Grande
Roy Steffensen (FrP): Hvordan har utviklingen i antall nasjonale prøver, obligatoriske tester og kartleggingsprøver vært i perioden under Stoltenberg 2 målt mot regjeringen Solberg.Er det blitt flere eller færre med regjeringen Solberg?
Trine Skei Grande: Det er i dag tre typer prøver som er obligatoriske for hele årskull i grunnskolen: nasjonale prøver, kartleggingsprøver og eksamen. I tillegg er det også obligatorisk deltakelse for de skolene som blir trukket ut til å være med i internasjonale undersøkelser. Dette er utvalgsundersøkelser som gjennomføres som regel hvert tredje eller fjerde år.De nasjonale prøvene gir informasjon om elevenes ferdigheter i lesing, regning og engelsk. Disse ferdighetene er viktige for læring i alle fag. Prøvene brukes blant annet til å gi elevene tilbakemeldinger og tilpasset opplæring, og for å utvikle kvaliteten på alle nivåer i skolesystemet. Nasjonale prøver i lesing og regning er i dag obligatoriske for 5., 8., og 9. trinn. Nasjonale prøver i engelsk er obligatoriske på 5. og 8. trinn.Kartleggingsprøvene skal hjelpe skolene og lærerne til å fange opp de elevene som trenger ekstra hjelp i løpet av de første skoleårene. Målet med kartleggingsprøvene er å sikre at ingen barn går gjennom sine første skoleår uten å beherske grunnleggende ferdigheter som lesing og regning. Kartleggingsprøver er i dag obligatorisk i lesing på 1., 2. og 3. trinn samt regning på 2. trinn.Både de nasjonale prøvene og kartleggingsprøvene revideres og fornyes med jevne mellomrom, slik at de skal være gode og oppdaterte verktøy for lærerne og skolen. Alle nasjonale prøver og kartleggingsprøver som i dag er obligatoriske ble besluttet i perioden 2006 til 2009. Siden 2013 har antallet nasjonale prøver vært uendret. Fra skoleåret 2015-2016 ble de to obligatoriske kartleggingsprøvene i lesing og regning på Vg1 omgjort til frivillige læringstøttende prøver.Utdanningsdirektoratet er i gang med å fornye kartleggingsprøvene i lesing og regning for 1. trinn og kartleggingsprøvene i lesing og regning for 3. trinn. Kartleggingsprøvene på 1. trinn endres slik at de blir verktøy som lærerne kan bruke når de mistenker at en elev har problemer. Prøvene tar utgangspunkt i forskning på hva som kjennetegner elever som sliter med begynneropplæring. I tillegg til nasjonale prøver og kartleggingsprøver har vi også obligatoriske eksamener etter 10. trinn og etter videregående opplæring. Etter 10. trinn trekkes elevene ut til én sentralt gitt skriftlig eksamen i ett av tre fag og til én lokalt gitt muntlig eksamen. Endringer i eksamensordningen etter fagfornyelsen er nå på høring. Jeg vil samtidig minne om at de aller fleste prøver i skolen besluttes på lokalt nivå. Dette kan være alt fra gloseprøver og lekseprøver til tentamener, heldagsprøver og kommunalt gitte prøver. Elevene bruker omtrent 15 timer på å gjennomføre obligatoriske nasjonale prøver og kartleggingsprøver gjennom 13 år på skolen. I den nye overordnede delen av læreplanverket står det at skolen og lærerne må balansere behovet for god informasjon om elevenes læring og uønskede konsekvenser av ulike vurderingssituasjoner. I november 2019 fastsatte vi de nye læreplanene for skolen. Det nye læreplanverket har blitt fornyet gjennom et omfattende samarbeid med partene og sektoren. I Granavolden har vi varslet at vi i etterkant av fagfornyelsen ønsker å gjennomgå det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet i samarbeid med partene. Dette vil jeg nå ta initiativ til.