Skriftlig spørsmål fra Per-Willy Amundsen (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:802 (2019-2020)
Innlevert: 29.01.2020
Sendt: 29.01.2020
Besvart: 04.02.2020 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Per-Willy Amundsen (FrP)

Spørsmål

Per-Willy Amundsen (FrP): Hva vil justis- og beredskapsministeren foreta seg for å sikre ofre for skjult overvåkning tilstrekkelig vern, og sørge for at personforfølgelse straffes i tråd med intensjonen i straffeloven?

Begrunnelse

I vår kunne vi lese i media om den serieovergrepsdømte mannen i Trondheim som ble frikjent i Høyesterett for stalking og kikking, selv om politiet tok ham på fersken. Høyesterett slo da fast at stalking og kikking ikke er ulovlig, så lenge de fornærmede ikke er klar over stalkingen. Som bakgrunn for dette ble det vist til at dagens straffelov §§ 266 og 266 a bare forbyr stalking dersom det ligger innenfor gjerningsmannens forsett at fornærmede skal oppfatte at hun eller han blir overvåket, og at hun eller han faktisk blir kjent med kikkingen.
I denne saken ble altså en 40 år gammel mann som tidligere er dømt for grove voldtekter, seksuell omgang med mindreårige, voldtektsforsøk og blotting frikjent av Norges øverste domstol for kikking på unge jenter gjennom vinduer på studenthybler i Trondheim. I etterkant av at denne saken ble kjent, kunne vi lese at statsadvokat Kaia Strandjord etterlyste endringer av stalkingparagrafen, og anbefalte et straffebud som også rammer skjult overvåkning. I tillegg til dette, var representanter både fra FrP og fra de nåværende regjeringspartiene, tydelige på at de ville etterlyse justeringer av stalkingparagrafen som hindrer at denne typen handlinger forblir ustraffet, og presiserte en slik rettsanvendelse ikke var i tråd med intensjonen innføringen av stalkingparagrafen i 2016.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Personforfølgelse («stalking») er alvorlig og har store konsekvenser for dem som utsettes for det. Det er viktig at straffelovens regler på dette området gjør det mulig å forebygge, etterforske og straffeforfølge slike handlinger på en effektiv måte.
Jeg har merket meg avgjørelsen i HR-2019-563-A, hvor en person som beveget seg rundt i et boligområde og kikket inn gjennom vinduer i boliger bebodd av unge kvinner, ble frifunnet for overtredelse av straffeloven § 266 (hensynsløs atferd) og § 268 a (alvorlig personforfølgelse). Tiltalte hadde i tre av tilfellene også fotografert og filmet kvinnene. Høyesterett uttalte i dommen at det var et vilkår for domfellelse etter bestemmelsene at det ligger innenfor gjerningspersonens forsett at fornærmede skal oppfatte krenkelsen. Det kreves også at fornærmede faktisk blir kjent med den krenkende handlingen.
Jeg har stor forståelse for at mange mener at skjult kikking og overvåking er klanderverdig og bør være straffbart, og jeg vil derfor foreta en vurdering av om det er behov for å endre straffeloven i lys av Høyesteretts dom. Jeg nevner i den forbindelse at departementet har mottatt innspill fra Riksadvokaten til utforming av et nytt straffebud som rammer slik atferd. Departementet har også mottatt et konkret forslag til lovendring fra Trøndelag statsadvokatembeter.
Utformingen av et straffebud som rammer skjult kikking og overvåking, reiser vanskelige avgrensningsspørsmål – for eksempel knyttet til medias rolle og den enkeltes rett til å bevege seg fritt i det offentlige rom – som må utredes nærmere. Jeg tar sikte på å sende et forslag til lovendringer på høring så snart departementet har utredet disse spørsmålene i tilstrekkelig grad.