Skriftlig spørsmål fra Helge André Njåstad (FrP) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:805 (2019-2020)
Innlevert: 29.01.2020
Sendt: 30.01.2020
Besvart: 06.02.2020 av kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup

Helge André Njåstad (FrP)

Spørsmål

Helge André Njåstad (FrP): Er statsråden fremdeles enig med FrP at det lokale selvstyret er viktig og skal vektlegges sterkere?

Begrunnelse

Kommunene i Bergensregionen diskuterer i disse dager byvekstavtalen. I Askøyværingen (lokalavis i Askøy kommune) er et møte om dette der fylkesmann Lars Sponheim var på besøk referert.
Lokalavisa skriver:

"Tirsdag var fylkesmann Lars Sponheim og representanter fra Vestland fylkeskommune på rådhuset på Kleppestø. Sponheim informerte politikerne på Askøy og andre interesserte om hva det innebærer å si ja eller nei til byvekst.
– Dere kan godt si nei til pengene, men dere får ikke si nei til arealpolitikken. Dere kan velge bort det søte, men beholder det sure."

FrP har både i storting og i regjering vært opptatt av det lokale selvstyre og gitt tydelige signaler om at fylkesmannen skal bestemme mindre og lokalpolitikerne mer. Uttalelsene til fylkesmannen i Vestland tyder jo på det motsatte, noe som FrP er kritisk til.

Nikolai Astrup (H)

Svar

Nikolai Astrup: Det lokale selvstyret i Norge står sterkt. Plan- og bygningsloven er et viktig verktøy i utøvelsen av dette selvstyret. Kommunene har en viktig rolle som samfunnsutvikler gjennom sin planmyndighet etter plan- og bygningsloven. Kommunene utarbeider kommuneplanens samfunnsdel og arealdel, legger frem arealstrategier og kommunedelplaner, og behandler innsendte detaljreguleringsplaner i tråd med føringene i de overordnede planene.
Kommunene har videre en viktig rolle i å sikre og ivareta nasjonale interesser og viktige regionale hensyn. Disse er nedfelt eksempelvis i regionale areal- og transportplaner. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, samt statlig planretningslinjer for en samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, gir rammer og føringer som gjelder alle landets kommuner.
Arealtiltakene i byvekstavtalene bygger på plan- og bygningslovens rammeverk for samfunnsutvikling og arealplanlegging. Dette gjelder særlig Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging.
Byvekstavtalen for Bergen kommune og omegnskommunene er nå til behandling i berørte kommuner og fylkeskommunen. Arealdelen i avtalen bygger i stor grad på Regional plan for areal og transport i Bergensområdet, som ble utarbeidet med bred medvirkning fra kommunene, og vedtatt av fylkestinget i juni 2017. Formålet med planen var å utvikle et utbyggingsmønster som legger til rette for vekst i boliger og næringsareal, der behovet for kollektivtransport og effektiv vegtransport ivaretas, og hvor det tas hensyn til langsiktig grønnstruktur, jordvern, samt gode nærmiljøkvaliteter.
Byvekstavtalen skal sikre at den regionale planen følges opp på en slik måte at den bidrar til å fremme kollektiv, sykkel og gange, og til å utvikle attraktive byer og tettsteder. Avtalen bygger på at det er nødvendig med et godt samarbeid mellom stat, fylkeskommune og kommunene for å følge opp den allerede gjeldende regionale planen.
For Bergen kommune og omegnskommunene er det frivillig å delta i byvekstavtalen. Nasjonale og regionale føringer for arealpolitikken, slik disse er gitt gjennom statlige planretningslinjer og den regionale areal- og transportplanen for Bergensområdet, vil gjelde for disse kommunene i byområdene uavhengig av byvekstavtalen. På dette området har fylkesmannen en viktig rolle med å følge opp de statlige og regionale signalene overfor kommunene.