Skriftlig spørsmål fra Nicholas Wilkinson (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:807 (2019-2020)
Innlevert: 29.01.2020
Sendt: 30.01.2020
Besvart: 07.02.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Nicholas Wilkinson (SV)

Spørsmål

Nicholas Wilkinson (SV): Vi har ledig produksjonskapasitet i Norge, og blant annet legemiddelselskapet Curida sier de står klare til å produsere mer om de får staten med på laget. Fagdirektør i Statens legemiddelverk mener penicillin er noe vi kan produsere mer av i Norge.
Hvorfor har vi ennå ikke sett en handling fra regjeringen, tatt i betraktning av hvor prekær situasjonen er, og når kan vi forvente en henvendelse til næringen i Norge om å produsere nødvendig medisin?

Begrunnelse

Vi trenger flere antibiotikamidler. Markedet virker ikke nå. 17. januar 2020 publiserte WHO to rapporter om klinisk antibakterielle midler under utvikling. Bare to av de 52 midlene kan være virksomme mot gramnegative bakterier som Klebsiella pneumoniae og Escherichia coli.
I løpet av de siste årene har to biotek-firmaer gått konkurs, og flere store firmaer har sluttet å jobbe med antibiotikamidler. I dag har verden igjen få store firmaer som jobber med antibiotikamidler.
Statsråd Bent Høie har svart på et spørsmål fra meg om å utvikle nye antibiotika sammen med andre land. Jeg fikk et svar om penger vi gir, men ikke om noen resultater i form av nye antibiotikamidler.
Siden 2011 har EU jobbet for å motvirke antibiotikaresistens. 99 % av midlene har gått til å utvikle nye antibiotika uten at de har funnet nye antimikrobielle midler. Jeg er bekymret. Tiden holder på å renne ut. Sjansen for en stor epidemi øker hvis vi ikke gjør noe snart.
Vi vet at legemiddelfirmaene tjener enormt med penger. Mange av dem tjener rått på å selge ting som flere folk bruker hele tiden, slik som vitaminer eller Viagra. Hvis antibiotika virker, tar pasientene noen piller, og så blir de friske. Da tjener ikke firmaene fra denne personen etterpå. Markedet virker med andre ord ikke når det gjelder å utvikle nye antibiotikamidler.
Hvis markedet ikke virker, har vi staten. Vi bruker staten for å bygge sykehus, sykehjem eller jernbaner.
Antibiotika er viktig for hele samfunnet, slik sykehus, sykehjem og jernbaner er det. Penicillin er grunnmuren for antibiotika, men vi vet at det nesten er ingen som lager penicillin lenger, siden de ikke tjener mye penger på å lage og selge det.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: I 2018 fikk Helsedirektoratet i oppdrag å foreta en ny vurdering av legemiddelberedskapen i Norge. Rapporten Nasjonal legemiddelberedskap - vurderinger og anbefalinger (IS-2837) ble overlevert Helse- og omsorgsdepartementet 21. juni 2019. Anbefalinger knyttet til produksjon av legemidler ble diskutert, men ikke tilstrekkelig drøftet og vurdert. Det at kun en marginal andel av legemidlene som brukes i Norge produseres i Norge, ble ansett som en av svakhetene med dagens beredskapsforsyning. Manglende legemiddelproduksjon i Norge gjør oss mer sårbare for avbrudd i legemiddelforsyningen.
Som en oppfølging av rapporten fra juni 2019, vil Helsedirektoratet levere en delrapport om legemiddelproduksjon til Helse- og omsorgsdepartementet i februar 2020. Rapportens hovedfokus vil være å fremme og samle anbefalinger som vil bidra til en styrket legemiddelproduksjon og til å øke tilgangen til legemidler ved forsyningssvikt. Flere av anbefalingene vil peke på behovet for videre utviklings- og utredningsarbeid.
Den globale forsyningssituasjonen for antibiotika er svært sårbar. Dette er en situasjon jeg tar på største alvor, men som Norge ikke kan løse på egen hånd. Jeg åpnet derfor selv et internasjonalt møte om forsyningssikkerhet som Norge arrangerte sammen med Verdens helseorganisasjon i Oslo i desember 2018. Forsyningssikkerhet for antibiotika vil også være et viktig tema for vår neste nasjonale strategi mot antibiotikaresistens.
Ifølge Helsedirektoratet vil en av anbefalingene i delrapporten om legemiddelproduksjon være å gjennomføre en samfunnsøkonomisk analyse for produksjon av smalspektrede antibiotika (penicillin) i Norge. I en slik analyse må det ses på hele verdikjeden fra produksjon av virkestoff hos et norsk legemiddelfirma og frem til legemidlet markedsføres. En slik analyse vil få frem kostnader og nytte knyttet til slik legemiddelproduksjon og vil bidra til å etablere et kunnskapsgrunnlag for videre drøfting av muligheten til å produsere smalspektrede antibiotika i Norge.
Jeg vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om oppfølging av Helsedirektoratets rapport om legemiddelproduksjon.