Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til samferdselsministeren

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Med 151 ulike direkteruter er OSL -Nordens nest travleste flyplass. Det er gledelig, og gir muligheter for nordmenn til å reise ut i verden, det styrker næringslivets attraktivitet og skaper arbeidsplasser både lokalt og i luftfartsnæringen. Statsrådens to forgjengere har jobbet aktivt for å styrke Norge som luftfartsnasjon.
Vil statsråden fortsette det arbeidet, og hva vil statsråden gjøre for å styrke Gardermoen ytterligere i kampen om å være Nordens mest attraktive hovedflyplass?

Svar

Knut Arild Hareide: Regjeringen styrer videre på det politiske grunnlaget fra Granavolden-plattformen. Det innebærer at den vil føre en konkurranseorientert luftfartspolitikk som bidrar til utviklingen av en konkurransedyktig norsk luftfartsnæring. Videre vil regjeringen sikre at Norge har en god og fremtidsrettet infrastruktur for luftfarten, fordi dette er viktig for store deler av distriktene og en forutsetning for verdiskaping i hele landet.
I Meld. St. 30 (2016–2017), jf. Innst. 430 S (2016–2017), er det vist til at inntektene fra Oslo lufthavn er viktige for at Avinor skal kunne utføre sitt samfunnsoppdrag. Lufthavnen er også det klart største navet i det norske lufthavnnettet og den viktigste porten mot utlandet. I meldingen støtter Samferdselsdepartementet Avinor sitt mål om å videreutvikle Oslo lufthavn som et nasjonalt og internasjonalt knutepunkt. Meldingen viser også til Samferdsels-departementets arbeid for å forhandle fram nye luftfartsavtaler med land som Norge ikke har avtaler med i dag, og å reforhandle eksisterende avtaler der det er formålstjenlig. I meldingen ser Samferdselsdepartementet positivt på arbeidet Avinor gjør for å utvikle rutetilbudet til utlandet fra Oslo lufthavn og andre lufthavner.
Samferdselsdepartementet mottok nylig NOU 2019 :22, der et offentlig utvalg bl.a. har vurdert hvordan tilgjengeligheten med fly til, fra og i Norge kan bli bedre. Utredningen er nå på offentlig høring.
Vekst i flytrafikken innebærer også vekst i luftfartens miljøpåvirkning. Regjeringen er opptatt av at også luftfart skal bidra til at Paris-avtalens temperaturmål blir nådd. Utvalget som leverte NOU 2019:22 var derfor også bedt om å vurdere tiltak og virkemidler for å redusere luftfartens utslipp av klimagasser. Videre har Samferdselsdepartementet bedt Luftfartstilsynet og Avinor om å utarbeide et forslag til program for innfasing av elektriske fly – eller andre flytyper med svær lave eller ingen utslipp. Forslaget vil bli overlevert departementet om kort tid. NOU 2019:22, høringsuttalelsene og forslaget til elflyprogram vil danne del av grunnlaget for regjeringens politikk for å kombinere behovet for å redusere klimagassutslippene med behovet for fortsatt god tilgjengelighet med fly.
Regjeringen vil bl.a. arbeide for at Norge skal være i front med å legge til rette for introduksjon av miljøvennlig teknologi i luftfartfarten. Vi ser at utviklingen av elflyteknologi går svært raskt. I følge flyprodusentene kan kommersielle flygninger med passasjerfly bli en realitet på korte avstander innen ti år. Dette åpner for nye muligheter på det norske kortbanenettet. Målet må være at luftfarten – som andre sektorer – skal bidra til at fremtidig vekst kan skje på en måte som er klimamessig forsvarlig.
Vi ser en tendens til at det i internasjonale fora blir diskutert om det bør være tillatt å differensiere avgifter og brukergebyrer avhengig av hvor miljøvennlig et luftfartøy eller en bestemt bruk er. Vi vil følge nøye med på hvordan slik differensiering kan forene miljøhensyn, og behov for konkurransedyktighet og like konkurransevilkår, med et godt rutetilbud i hele landet.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til samferdselsministeren

Spørsmål

Svar