Skriftlig spørsmål fra Kari Henriksen (A) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:822 (2019-2020)
Innlevert: 30.01.2020
Sendt: 31.01.2020
Besvart: 07.02.2020 av kultur- og likestillingsminister Abid Raja

Kari Henriksen (A)

Spørsmål

Kari Henriksen (A): Er slik og lignende praksis lovlig, jf. dagens lovverk?

Begrunnelse

Viser til sak fra NRK Dagsrevyen 29.01.20 og sak på nrk.no samme dato, https://www.nrk.no/mr/folkehogskulen-godtek-ikkje-homofilt-ekteskap_-skilsmisse-og-barn-utanfor-ekteskapet-1.14881085, der NRK skriver at eierne av en folkehøgskole krever at sitat:

«Rektor og alle lærarane ved skulane til Indremisjonsforbundet må skrive under på eit verdidokument der dei stiller seg bak strenge føringar i synet på ekteskapet. Ekteskapet skal ifølge dokumentet vere mellom mann og kvinne, monogamt og livslangt. Å vere skild, ha barn utanfor ekteskap eller leve i eit homofilt parforhold vil i dei fleste tilfelle føre til at du ikkje er kvalifisert til stillingane.»

Abid Raja (V)

Svar

Abid Raja: Diskriminering på grunn av seksuell orientering er i henhold til likestillings- og diskrimineringsloven forbudt. Med diskriminering menes direkte eller indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig. Ikke all forskjellsbehandling er diskriminering. Det kan foreligge legitime grunner til å behandle folk forskjellig. Det er derfor en begrenset adgang til å forskjellsbehandle, dersom forskjellsbehandlingen kan anses saklig, nødvendig og forholdsmessig. Alle tre vilkår må oppfylles, det er for eksempel ikke tilstrekkelig å vise til at det er nødvendig å forskjellsbehandle.
Forskjellsbehandling som er religiøst begrunnet kan være saklig. Spørsmålet om trossamfunnenes adgang til forskjellsbehandling må løses på bakgrunn av en avveining mellom hensynet til trossamfunnenes religionsfrihet og autonomi, og hensynet til likestilling og likeverd for homofile. Hvor grensen går mellom diskrimineringsvern og religionsfrihet er drøftet i Prop. 81 L (2016-2017) Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven). Proposisjonen vil derfor være en rettskilde som kan vektlegges i den individuelle vurdering av hver enkelt sak.
Av Prop. 81 L (2016-2017) Kap 27 Særlige regler i arbeidsforhold, side 267 fremgår at:

"Religionsfriheten gir trossamfunn og andre religiøse organisasjoner eller virksomheter rett til å påberope seg religiøst begrunnet forskjellsbehandling i bestemte tilfeller. Det innebærer at trossamfunn kan ha en videre adgang til å forskjellsbehandle enn andre virksomheter, fordi religiøs lære kan være en saklig grunn for forskjellsbehandling.
I Prop. 81 L side 120-121 anføres for det første at:

"Forskjellsbehandling som er religiøst begrunnet oppfyller kravet til saklig formål. For at en handling skal være religiøst begrunnet, må det dreie seg om forhold som har nær sammenheng med selve religionsutøvelsen. Hva som skal anses som religionsutøvelse må bedømmes ut fra det enkelte trossamfunns lære. Forskjellsbehandling som er begrunnet i fordommer og stereotype oppfatninger eller praksis, kultur eller tradisjon i tros- og livssynssamfunnet – og som ikke er religiøst forankret – utgjør ikke lovlig forskjellsbehandling."
Det anføres videre på side 121 at:

"Forskjellsbehandlingen må videre være nødvendig for religionsutøvelsen. Likebehandling må altså komme i konflikt med medlemmene i trossamfunnets religiøse overbevisning. Forskjellsbehandlingen skal ikke være vilkårlig, men bygge på et vesentlig og avgjørende krav som følger av religionen. Kravet til nødvendighet vil være lettere å oppfylle innenfor et trossamfunn enn for en virksomhet som drives av et trossamfunn. Enda vanskeligere vil det være for virksomheter som ikke drives av et trossamfunn, men som bare har et religiøst formål."

Det anføres på side 121 også at:

"Forholdsmessighetskravet innebærer at den virkning forskjellsbehandlingen får i form av ulik stilling, reduserte rettigheter, begrensninger i religionsutøvelse mv., skal tillegges vekt og veies opp mot den betydning det har for tros- og livssynssamfunnet å fastholde sin praksis."

For en nærmere redegjørelse av vilkårene (saklighet, nødvendighet og forholdsmessighet), se også Ot.prp. nr. 79 (2008–2009) kapittel 6.1.3.3 side 40–42.
Av Prop. 81 L (2016-2017) side 121 presiseres videre at:

"I arbeidslivet vil ansettelse av religiøse ledere, prester og lærere i tros- og livssynssamfunn ligge i bestemmelsenes kjerneområde. Lovens vilkår kan også være oppfylt overfor andre typer stillinger som har en religiøs funksjon i tros- og livssynssamfunnet, i virksomheter som drives av tros- og livssynssamfunn, og i virksomheter som har et religiøst formål – dersom det godtgjøres at stillingen innebærer en aktivitet med religiøst innhold."

Av kapittel 14.9.4 fremgår at det er en enda snevrere adgang til direkte forskjellsbehandling i arbeidsforhold enn på andre samfunnsområder, se side 128-130 som omtaler likestillings- og diskrimineringslovens § 9 andre ledd.
Det er avslutningsvis viktig å presisere at trossamfunnene og virksomheter som drives av trossamfunnene må foreta en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Likestillings- og diskrimineringslovens adgang til lovlig forskjellsbehandling åpner ikke for at det etableres et totalforbud mot ansettelse av homofile. Det må ved hver enkelt ansettelse foretas en konkret vurdering av hvorvidt det er saklig, nødvendig og forholdsmessig å forskjellsbehandle på religiøst grunnlag. I arbeidsforhold skal det i tillegg vurderes om seksuell orientering er av avgjørende betydning for utøvelsen av arbeidet eller yrket.
Hvorvidt en enkeltsak eller praksis er i strid med diskrimineringslovverket, må vurderes av Diskrimineringsnemnda eller de alminnelige domstoler.