Karin Andersen (SV): Viser til spm 15:547 (2019-2020). Riksadvokaten ønsker ikke å selv ta initiativ til at feilen i tidligere saker blir rettet opp. Det er grunn til å tro at denne beslutningen også skyldes manglende ressurser hos Riksadvokaten. Staten har gjort feil både i disse sakene og i NAV-saken. Dette framstår som forskjellsbehandling når myndighetene gjøre alt for å rette opp feilene som ble begått i NAV-sakene, men ikke i disse sakene.
Vil regjeringen stille ressurser til rådighet for at også disse sakene kan gjennomgås?
Begrunnelse
Etter Høyesterett sin avgjørelse i 2014 anmodet Riksadvokaten kriminalomsorgen om å identifisere saker hvor det var fremmet begjæring om gjenåpning av dommer som var avsagt før den aktuelle dommen, for å forhindre at personer stod i fare for å måtte sone sin straff før gjenåpningsspørsmålet var avgjort. I tidligere saker som ikke var begjært gjenåpnet, er det da opp til personene selv å be om å få sakene gjenåpnet. Riksadvokaten har i brev av 06.01.2020 til ICJ Norge uttalt at de ikke vil ta initiativ til å identifisere de sakene dette gjelder. Flere personer har sonet en urettmessig fengselsstraff som følge av feiltolkning av flyktningkonvensjonen, med de store konsekvenser det har, men også store følgekonsekvenser som har betydning for hva slags oppholdstillatelse som gis og de begrensningene det kan medføre når det gjelder mulighet for bl.a. familiegjenforening. I NAV-sakene ble det bestemt at alle sakene skulle identifiseres og feilen skulle bli rettet opp overfor de personene som var utsatt for det. Det må også gjelde for personene som feilaktig er dømt og har sittet i fengsel pga. feiltolkning av flyktningkonvensjonen. På nrk.no 30.01 sier Mads Harlem, faggruppeleder i Den internasjonale juristkommisjonens norske avdeling (ICJ-Norge) at "personer i Norge skal ikke bli uriktig dømt, det er viktig for den enkelte, men også fordi dette har store konsekvenser for dem det gjelder. Norge er en rettsstat, og vi kan ikke være bekjent av at folk er blitt uriktig dømt i dette landet". Videre påpeker han at "i NAV-sakene har man satt ned en egen gruppe, det kunne man jo sett for seg også her, at man hadde stilt ressurser til rådighet for Riksadvokaten, og så må man se på om det finnes andre løsninger utenfor det offentlige som man kunne ha engasjert i å se på disse sakene." I NRK-saken vises det også til en iransk asylsøker som fikk 45 dagers fengsel etter ankomst til Norge fordi han kom med et falsk pass. Noe han innrømte kort tid etter. Han har i dag midlertidig oppholdstillatelse og håper en gjenopptakelse av straffesaken kan bidra til at han kan få en permanent tillatelse.