Skriftlig spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:840 (2019-2020)
Innlevert: 31.01.2020
Sendt: 03.02.2020
Besvart: 11.02.2020 av arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen

Erlend Wiborg (FrP)

Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Dersom en person har bodd flere år i utlandet gjennom eksempelvis frivillig har tilsluttet seg en terrororganisasjon, hvilke rettigheter gjennom folketrygden vil vedkommende og eventuelle barn ha?

Begrunnelse

Hovedregelen for å få helsehjelp er medlemskap i Folketrygden og bosted i Norge. Folketrygdloven kapittel 2 oppstiller vilkår om medlemskap for å blant annet ha rett til helsetjenester og en rekke ytelser. Mindreårige barn følger foreldrenes medlemskap. En person som er pliktig medlem mister medlemskap når utenlandsoppholdet varer mer enn 12 mnd. Frivillig medlemskap opphører ved flytting til utlandet.
Spørsmålsstiller er på denne bakgrunn av den oppfatning av at personer som har tilsluttet seg terrororganisasjoner også må forholde seg til reglene som gjelder for befolkningen for øvrig. Dette bør gjelde uavhengig av om personen tidligere har fått spesialbehandling som eksempelvis statlig eskorte til Norge.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Etter folketrygdloven er det slik at man i utgangspunktet mister det pliktige medlemskapet i folketrygden når man tar opphold i utlandet og oppholdet er ment å vare eller varer mer enn 12 måneder.
Etter folketrygdloven er som hovedregel alle som er bosatt i Norge, pliktige medlemmer i folketrygden, såfremt oppholdet er lovlig. Vilkåret om lovlig opphold kan oppfylles på forskjellige måter, men det vil alltid være oppfylt for norske statsborgere. Etter folketrygdloven regnes man som bosatt dersom oppholdet har vart eller er ment å vare i minst 12 måneder.
Personer som har mistet det pliktige medlemskapet i folketrygden på grunn av et langvarig utenlandsopphold, vil få medlemskapet tilbake med virkning fra innreisedatoen, såfremt de ovennevnte vilkårene er oppfylt. Barn som har norsk statsborgerskap, og som er født i utlandet, blir pliktige medlemmer i folketrygden med virkning fra innreisedatoen, såfremt disse vilkårene er oppfylt.
Medlemskap i folketrygden gir imidlertid ikke umiddelbart rett til alle folketrygdens ytelser. For eksempel må de forskjellige ytelsesspesifikke vilkårene med hensyn til helse, alder, arbeidsforhold eller sivilstand være oppfylt. Videre må de forskjellige ytelsenes vilkår om opptjening og botid være oppfylt. For eksempel stilles det som hovedregel opp et vilkår om tre års medlemskap i folketrygden umiddelbart forut for uføretidspunktet for rett til uføretrygd.
For å få fulle rettigheter til helsetjenester i Norge og få dekket utgifter til slike tjenester mottatt her, må man som hovedregel, i tillegg til å være medlem i folketrygden, ha lovlig, fast opphold i landet. Med fast opphold menes opphold som er ment å vare eller har vart i minst 12 måneder. En person som oppfyller disse vilkårene, anses for å ha fast opphold fra innreisedatoen.
I begrunnelsen for spørsmålet sier representanten Wiborg blant annet:

"Spørsmålsstiller er på denne bakgrunn av den oppfatning av at personer som har tilsluttet seg terrororganisasjoner også må forholde seg til reglene som gjelder for befolkningen for øvrig."

Jeg understreker derfor for ordens skyld at den ovenstående gjennomgangen av regelverket gjelder generelt, både for personer som under utenlandsoppholdet har tilsluttet seg terrororganisasjoner og for andre.