Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Hvilke endring og eller konkretisering av gjeldende praksis for meldeplikten innebærer de to veilederne til EØS-høringsloven som Nærings- og fiskeridepartementet publiserte 23.01.20, har det skjedd endringer i hva som defineres, forstås og/eller praktiseres som informasjonssamfunnstjenester, og hvor mange ganger har forslag til nye regler for informasjonssamfunnstjenester, totalt og for hvert enkelt år, blitt sendt på EØS-høring med tilhørende stillstandsperiode siden EØS-høringsloven trådte i kraft?
Begrunnelse
EØS-høringsloven gjennomfører direktiv 98/34/EF med endringer i norsk rett. Loven etablerer en meldepliktordning. Loven skal sørge for at det ikke innføres nasjonale tekniske regler som innebærer handelshindre i strid med EØS-avtalen. 23.01.20 publiserte Nærings- og fiskeridepartementet to veilederne til EØS-høringsloven for hhv varer og tjenester.
Loven krever at statlige forvaltningsorganer informerer EFTAs overvåkingsorgan (ESA) om forslag til nye tekniske regler, inkludert regler om informasjonssamfunnstjenester. En informasjonssamfunnstjeneste er definert som en tjeneste som vanligvis utøves mot vederlag, og som formidles elektronisk, over avstand og etter individuell anmodning fra mottaker av tjenesten.
I høringsperioden (stillstandsperioden), som er satt til tre måneder kan både ESA og EU-kommisjonen komme med kommentarer. Norge kan ikke vedta nye regler som omfattes av loven før stillstandsperioden er utløpt. Dersom det gjøres vesentlige endringer etter høringsrunden, må forslaget meldes på nytt.
Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2015/1535 av 9. september 2015 om en informasjonsprosedyre for tekniske regler og standarder og informasjonssamfunnstjenester ble vedtatt i EØS-komiteen 29. mars 2019 og trådte i kraft 1. desember 2019. I følge gjennomføringsnotat av 3. april 2019 er «Det materielle innholdet i direktiv (EU) 2015/1535 tilsvarer innholdet i direktiv 98/34/EF endret ved direktiv 98/48/EF.» Notatet angir imidlertid en rekke tilpasninger til det nye direktivet.