Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Hvordan har utviklingen i usikrede lån til nordmenn vært etter at gjeldsregisteret ble innført, herunder utvikling i samlet utlån, utvikling/endring av lånevilkår og andel lån som gis til personer som allerede har høy forbruksgjeld, henholdsvis fra norske banker, utenlandske banker med filial i Norge, utenlandske banker som driver grensekryssende virksomhet og andre som yter kreditt?
Begrunnelse
Etter at Gjeldsregisteret ble innført fra sommeren 2019 har bankene hatt fullt innsyn i nordmenns forbruksgjeld, slik at de skal unngå nye forbrukslån til folk som allerede har for mye.
Ifølge tall E24 har fått fra Gjeldsregisteret har det siden september 2019 like fullt blitt 35.000 flere personer i Norge som har minst fire forbrukslån. Antall personer med 20 forbrukslån eller mer har vokst med 36 prosent og er nå over 4500 personer. De som er i denne siste kategorien karakteriseres som «gjeldsslaver», og beregninger fra oktober viser at de har forbrukslån for 1,6 millioner kroner i snitt.
Kommunikasjonsdirektør i bransjeorganisasjonen Finans Norge, Jan Erik Fåne, sier til E24 31. januar 2019 at
«Det er viktig å avdekke om noen banker her bryter reglene. I så fall bør det få konsekvenser for de det gjelder.»
Videre sier Fåne at
«Vårt inntrykk er at gjeldsregisteret fungerer, men vi har sett antydninger til at utenlandske banker nå øker sine usikrede lån mot Norge, mens de norske bankene reduserer dem.»