Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:861 (2019-2020)
Innlevert: 04.02.2020
Sendt: 05.02.2020
Besvart: 07.02.2020 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Lars Haltbrekken (SV)

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): UDI sin praksis viser at det skal mye til for å få oppholdstillatelse i Norge for personer fra Nicaragua, og advokaten i flere av sakene sier det er som russisk rulett hvem som får opphold eller ikke.
Hvordan vurderer Regjeringen situasjonen, og hvilke grep vil Regjeringen ta overfor utlendingsmyndighetene slik at det blir en forsvarlig praksis og en mer rettssikker prosess for asylsøkere fra Nicaragua og at avgjørelsene tas på et mer oppdatert grunnlag enn Landinfo respons?

Begrunnelse

Situasjonen for menneskerettighetene i Nicaragua har forverret seg og blitt særlig alvorlig etter 18. april 2018. I perioden april-juli 2018 var det store demonstrasjoner og det ble det drept over 300 personer og over 2000 personer er rapportert skadde. Vilkårlige drap, tilfeldige fengslinger, tortur og bortføringer har blitt utført i stor grad av myndighetskontrollerte grupperinger bestående av politi, paramilitære og gjenger. Forholdene er godt dokumentert av internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner inkl. FN-rapporter fra høykommissæren for menneskerettigheter. Videre har både USA og EU funnet menneskerettslige situasjonen såpass alvorlig av betydelige sanksjoner mot regjering og representanter for myndighetene er iverksatt og forsterkes. Det er ikke trygt for slektninger til folk som har gjort motstand å oppholde seg i Nicaragua slik forholdene er der nå. Statsborgere fra Nicaragua som søker beskyttelse i Norge opplever at situasjonen i stor grad vurderes ut ifra begrenset og manglende tidsoppdatert informasjon på Landinfo respons. På Landinfo respons er det ingen utfyllende rapport og ingen landrådgiver har vært i Nicaragua.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Innledningsvis viser jeg til at det er Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) som behandler enkeltsaker etter utlendingsloven og som vurderer om en asyl-søker har behov for beskyttelse (asyl) i Norge. Det betyr at verken jeg som statsråd eller Justis- og beredskapsdepartementet kan gripe inn i eller påvirke enkeltsaker, med mindre saken berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hen-syn.
Når utlendingsmyndighetene behandler en asylsøknad, tar de bl.a. stilling til om asylsøkeren har krav på vern mot retur («non refoulement»). Vern mot retur kan skyldes at den generelle sikkerhetssituasjonen på asylsøkerens hjemsted er svært alvorlig, eller at asylsøkeren av individuelle årsaker står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. UDI og UNEs av-gjørelser baserer seg på mange ulike kilder. I tillegg til informasjon fra Landinfo (Ut-lendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon) inngår rapporter og informasjon fra internasjonale organisasjoner, andre lands myndigheter osv. i vurderingsgrunnlaget.
Jeg har tillit til at asylsøkere fra Nicaragua får behandlet sine søknader på en forsvarlig og rettssikker måte i utlendingsforvaltningen, og at de som i henhold til gjeldende regelverk og Norges internasjonale forpliktelser har krav på beskyttelse, får det.