Anette Trettebergstuen (A): Hvorfor vil regjeringen legge ned en velfungerende ordning for å etablere en ny ordning med tilskudd til privat forsikring, og hvor skal midlene til denne nye ordningen hentes fra?
Begrunnelse
Viser til sak på NRK nyhetsmorgen 05.02.20 om garantiansvar for kunst- og at museumsbransjen er bekymret for konsekvenser av en eventuell omlegging.
I Kulturbudsjettet 2020, Prop. 1 S (2019 –2020) ble denne omleggingen varslet:
«Regjeringen tar fra 2021 sikte på å erstatte dagens garantiordning med en tilskuddsordning slik at museene selv kan inngå ordinære forsikringsavtaler i markedet.»
Ordningen med statlig forsikring for innlån fra utlandet, som administreres av Kulturdepartementet, har gjennom mange år gitt de norske museene anledning til å vise kunstverk og utstillinger med viktige og sjeldne kulturgjenstander til glede for det norske publikummet. Disse verkene og utstillingene er av format som museene ikke vil ha økonomiske muskler til betale forsikring for slik at de kan vises i landet.
Ordningen er basert på høy bevissthet om sikkerhet og risikominimering, og har så lenge den har vært i virksomhet ikke medført noen utbetalinger for den norske stat. Det viser at arbeidet i sikringsutvalget som gir råd til Kulturdepartementet i behandlingen er en viktig nøkkel til risikoreduksjon og at innlån utføres på forsvarlig vis. Statsgarantiordningen har også bidratt til å øke bevisstheten om sikring og styrket sikringsnivået i mange av museene, særlig de mindre og mellomstore. Dette har betydd mye for mange norske museer.
Utenriksdepartementets ordning for lån til utlandet har gjort det mulig å vise norsk kunst ute og gitt mulighet til å få lånt tilbake kunstverk på høyt nivå til utstillinger i Norge blant annet til Munchmuseet og Nasjonalmuseet. Heller ikke i denne ordningen har man hatt utbetalinger knyttet til statsgarantien.
Vi er bekymret for i hvilken grad KUD har vurdert konsekvensene av nedleggelsen av ordningen og en mulig overgang til sivil forsikring i forhold til sikkerhet/risiko.