Siv Mossleth (Sp): Har det under arbeidet med Jernbanedirektoratets utredning NULLutslippsløsninger For Ikke-elektrifiserte Baner (NULLFIB) vært kontakt med, og/eller kunnskapsinnhenting fra, industrimiljøet i Meløy hvor alt ligger til rette for storskala lavkostproduksjon av hydrogen i industriområdet hvor det er drevet hydrogenfabrikk i over 40 år, basert på ren vannkraft, og hvor Glomfjord Hydrogen kan starte produksjon?
Begrunnelse
Å få på plass nullutslippsløsninger for ikke-elektrifiserte baner er et viktig arbeid som bør prioriteres, og det er fint at ulike nullutslippsløsninger vurderes i utredningen NULLutslippsløsninger For Ikke-elektrifiserte Baner (NULLFIB).
Men det er elementer i utredningen som eksempelvis pris pr kg Hydrogen, mulighetene til å produsere Hydrogen i storskala på ren vannkraft og faren ved bruk av Hydrogen som det kan stilles spørsmål ved. For eksempel er prisen i utredningen satt til 60-90 kr/kg, mens eksempelvis Glomfjord Hydrogen viser til en pris under dette, nemlig 50 kr/kg Hydrogen. Hvilke faktorer som vektlegges i underliggende elementer i en slik utredning er viktig, og kan være avgjørende for resultatet.
«I delstaten Niedersachsen i Tyskland ble prøvedrift med to togsett av typen Coradia iLint med hydrogendrift satt i gang høsten 2018. På en 123 kilometer lang strekning mellom Cuxhaven, Bremerhaven og Buxtehude utenfor Hamburg går de to hydrogentogene i vanlig rutetrafikk på forsøksbasis. Coradia iLint er produsert av franske Alstom og samme type togsett med dieselmotorer finnes i et stort antall blant annet i Tyskland. De to hydrogentogene går dermed inn i samme trafikk som de øvrige togsettene på strekningen.
De to togsettene som ble satt i prøvedrift har fått satt inn brenselceller til erstatning for dieselmotorene, det betyr at teknisk sett har togene samme type velprøvde utrustning som de ordinære Lint-togene. Forskjellen er at drivlinjen er elektrisk med strømmen fra hydrogencellene i stedet for mekanisk. (Kilde: Jernbanedirektoratets nettside, 10. april 2019).»