Skriftlig spørsmål fra Siv Mossleth (Sp) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:867 (2019-2020)
Innlevert: 05.02.2020
Sendt: 06.02.2020
Besvart: 13.02.2020 av samferdselsminister Knut Arild Hareide

Siv Mossleth (Sp)

Spørsmål

Siv Mossleth (Sp): Har det under arbeidet med Jernbanedirektoratets utredning NULLutslippsløsninger For Ikke-elektrifiserte Baner (NULLFIB) vært kontakt med, og/eller kunnskapsinnhenting fra, industrimiljøet i Meløy hvor alt ligger til rette for storskala lavkostproduksjon av hydrogen i industriområdet hvor det er drevet hydrogenfabrikk i over 40 år, basert på ren vannkraft, og hvor Glomfjord Hydrogen kan starte produksjon?

Begrunnelse

Å få på plass nullutslippsløsninger for ikke-elektrifiserte baner er et viktig arbeid som bør prioriteres, og det er fint at ulike nullutslippsløsninger vurderes i utredningen NULLutslippsløsninger For Ikke-elektrifiserte Baner (NULLFIB).
Men det er elementer i utredningen som eksempelvis pris pr kg Hydrogen, mulighetene til å produsere Hydrogen i storskala på ren vannkraft og faren ved bruk av Hydrogen som det kan stilles spørsmål ved. For eksempel er prisen i utredningen satt til 60-90 kr/kg, mens eksempelvis Glomfjord Hydrogen viser til en pris under dette, nemlig 50 kr/kg Hydrogen. Hvilke faktorer som vektlegges i underliggende elementer i en slik utredning er viktig, og kan være avgjørende for resultatet.

«I delstaten Niedersachsen i Tyskland ble prøvedrift med to togsett av typen Coradia iLint med hydrogendrift satt i gang høsten 2018. På en 123 kilometer lang strekning mellom Cuxhaven, Bremerhaven og Buxtehude utenfor Hamburg går de to hydrogentogene i vanlig rutetrafikk på forsøksbasis. Coradia iLint er produsert av franske Alstom og samme type togsett med dieselmotorer finnes i et stort antall blant annet i Tyskland. De to hydrogentogene går dermed inn i samme trafikk som de øvrige togsettene på strekningen.
De to togsettene som ble satt i prøvedrift har fått satt inn brenselceller til erstatning for dieselmotorene, det betyr at teknisk sett har togene samme type velprøvde utrustning som de ordinære Lint-togene. Forskjellen er at drivlinjen er elektrisk med strømmen fra hydrogencellene i stedet for mekanisk. (Kilde: Jernbanedirektoratets nettside, 10. april 2019).»

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: Det er i dag fem jernbanestrekninger i Norge som ikke er elektrifiserte, og hvor togene benytter fossilbasert diesel som medfører klimagassutslipp. En overgang til nullutslippsløsninger vil redusere jernbanens karbonavtrykk, og vil gi gunstige samfunnsøkonomiske besparelser. Samtidig vil dette også øke jernbanens konkurranseevne i møte med andre former for transport. Dette er bakgrunnen for Jernbanedirektoratets NULLFIB-rapport, som er laget i samarbeid med Norske Tog, Bane NOR og kjøretøyprodusenter.
Målet for NULLFIB er å oppdatere kunnskapsgrunnlaget for nullutslippsløsninger, og vurdere ulike alternativer til fossilt drivstoff. Den faglige vurderingen er at batteribasert teknologi er mest aktuell som varig og robust løsning til erstatning for fossilbasert dieseldrift. For at denne teknologien skal kunne brukes i de fleste operasjoner som i dag benytter fossil diesel (inkl. Nordlandsbanen), er det nødvendig at bruken av batterier kombineres med et ladesystem som kan lade tog mens de kjører.
Jernbanedirektoratet er vel kjent med industrimiljøet i Meløy, men har ikke vært i kontakt med dette i forbindelse med NULLFIB-prosjektet. Hydrogenprisen som er benyttet til beregninger i dette prosjektet er basert på informasjon om kommersiell markedspris for hydrogen, og pris for leveranser av hydrogen til blant annet prøveprosjektet med hydrogen i tog som gjennomføres i Niedersachsen i Tyskland, som det refereres til i representantens spørsmål. Det er stor usikkerhet knyttet til fremtidig pris på ulike drivstoff, og dette er vurdert og tatt hensyn til av Jernbanedirektoratets i rapporten. Mulige prisforskjeller i den størrelsesorden representanten antyder er, ifølge Jernbanedirektoratet, godt innenfor de usikkerhetsvurderingene prosjektet har foretatt, og vil ikke påvirke rapportens konklusjoner og anbefalinger.
I forbindelse med fremleggelsen av rapporten er alle interessenter invitert til å komme med innspill og synspunkter. Disse vil bli vurdert i det videre arbeidet med nullutslippsløsninger for den norske jernbanen.