Skriftlig spørsmål fra Tellef Inge Mørland (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:868 (2019-2020)
Innlevert: 05.02.2020
Sendt: 06.02.2020
Besvart: 17.02.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Tellef Inge Mørland (A)

Spørsmål

Tellef Inge Mørland (A): Hvordan vil helseministeren følge opp rapporten om selvmord under og etter kontakt med tverrfaglig spesialisert rusbehandling, og hvilke tiltak vil han iverksette for bedre å forebygge selvmord blant de som er rusavhengige?

Begrunnelse

Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging ved Universitetet i Oslo, la nylig fram rapporten «Selvmord under og etter kontakt med tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2009 til 2017.» Rapporten viser at 480 personer i den aktuelle tidsperioden hadde hatt kontakt med tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) siste år før de døde i selvmord. Videre peker rapporten på at nesten en av 10 som dør i selvmord i Norge, har vært i kontakt med TSB siste leveår. Tallene for denne gruppen viser også at en stor andel (64 %) har hatt kontakt med psykisk helsevern i sitt siste leveår.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Rapporten om selvmord under og etter kontakt med tverrfaglig spesialisert rusbehandling, viser at nesten hver tiende person som tar sitt eget liv i Norge, har vært i kontakt med TSB siste leveår. Om lag 50 pst. var under poliklinisk behandling på tidspunktet for selvmordet. Derfor er personer i kontakt med TSB en viktig målgruppe for selvmordsforebygging og rapporten gir viktig kunnskap til arbeidet med regjeringens kommende handlingsplan for forebygging av selvmord som legges frem til høsten.

Ifølge statistikken over overdosedødsfall i 2018 var det ca. 18 pst. av overdosene som var registrerte selvmord. Dette viser nødvendigheten av også å se arbeidet med å forebygge overdoser i sammenheng med det generelle arbeidet med å forebygge selvmord. Derfor er dette også tematisert i den fireårige overdosestrategien som jeg la frem for ett år siden.

Rapporten viser videre at om lag halvparten av selvmordene i denne gruppen pasienter skjer når behandlingen er ferdig. Dette viser nødvendigheten av økt oppmerksomhet rundt oppfølging av ruspasienter etter behandling. Her har spesialisthelsetjenesten og kommunene en utfordring og som blant annet vil bli fulgt opp i de 19 helsefellesskapene som nå etableres i samarbeid med KS. I disse helsefellesskapene er det eksplisitt nevnt at man i særlig grad skal samarbeide om pasienter med alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer.

På regelverksområdet har regjeringen tydeliggjort ansvar og rutiner ved overgangen fra spesialisthelsetjenesten til kommunene. Iht. Forskrift om kommunal betaling for utskrivingsklare pasienter § 7 fremgår det at dersom pasienten kan ha behov for hjelp fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten etter utskrivning, skal kommunen varsles om dette innen 24 timer etter innleggelsen.

Det fremgår videre av § 9 i samme forskrift at spesialisthelsetjenesten skal kalle inn relevante samarbeidspartnere for å starte arbeidet med å utarbeide en samlet plan for videre behandling og oppfølging etter utskrivning. Betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og rusbehandling (TSB) ble innført fra 1. januar 2019.

Jeg vil også understreke at risiko forbundet med samhandling, både internt og eksternt, eksplisitt er løftet frem i forskriften om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten som et område tjenestene skal ha særlig oppmerksomhet på i planlegging, gjennomføring, evaluering og korrigering av tjenestene.

Et nødvendig samarbeid mellom TSB og kommunene er også omtalt i den nasjonale retningslinjen for TSB. Der fremgår det at avslutning av behandling bør planlegges og skje i samarbeid mellom pasient/bruker, behandler og samarbeidspartnere. Pakkeforløp innen psykisk helsevern og TSB ble innført fra 2019. Noe av formålet med disse pakkeforløpene er nettopp å få til bedre overganger mellom behandling i spesialisthelsetjenesten og videre oppfølging i kommunene. Videre vil Helsedirektoratet etter planen i løpet av 2020 publisere et eget pakkeforløp for oppfølging etter overdoser. Selvmordsrisiko vil i denne sammenhengen være relevant.

Personer med psykiske lidelser og rusproblemer får også i større grad hjelp lokalt. Regjeringen har siden vi overtok styrket kommuneøkonomien med 30 milliarder kroner, slik at kommunepolitikerne kan styrke det lokale tjenestetilbudet. De siste tre årene (perioden 2016–2019) har vi sett en vekst på nærmere 2 500 årsverk i kommunalt psykisk helse- og rusarbeid.

Det er også behov for mer kunnskap for å kunne iverksette mer treffsikre tiltak. Derfor er et nasjonalt kartleggingssystem for selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling nå implementert. Over tid vil dette vil bidra til økt kunnskap om selvmord i TSB.