Begrunnelse

Norge består av fjell, sjø og daler. Vi har et veinett som strekker rundt, gjennom og over fjell. For turister er dette et eksotisk og imponerende landskap. Det arrangeres blant annet skredsafari på noen av strekningen. For dem som bor der, er dette lang fra eksotisk, men en krevende hverdag.
Menneskene som bor i disse områdene skal leve hverdagslivene sine i disse områdene. Barn skal på skole og trening. Folk skal på arbeid, kjøre barn i barnehage, besøke venner og familie.
Det er ikke noe fasit på når det raser, men noen værforhold gjør det mer sannsynlig for ras. Som ved for eksempel snøsmelting og store nedbørsmengder. Da kreves planlegging, og risikoanalyse om det faktisk er verd å utsette seg selv, og familien sin for risikoen.
Næringslivet må på veien, uavhengig av vær og føreforhold for å komme fram med sine varer og tjenester
I ny oversikt fra Statens vegvesen, viser nye analyser, at seks av de ti mest rasfarlige veiene befinner seg på Vestlandet. Dette er noe menneskene som bor på Vestlandet og næringen kjenner så alt for godt til. Folkene og næringen opplever dette jevnlig, det er ingen overraskelse at det kommer et ras, eller når det kommer. Men det er hvor, som er som er den store overraskelsen. For på Vestlandet går det ras, på plasser der ingen geologer hadde analysert at det skulle komme ned stein, jord, leire, eller snø.
Europavei 16 mellom vest og øst, er den eneste Europaveien som ligger på 4 plass når det gjelder å være rasutsatt vei.
Fylkesveien som er omkjøringsveien til europaveien, er også en rasutsatt strekning. Omkjøringsveien er innenfor i tid med normal trafikk. Når Europaveien er stengt, kan det være opp til 3 timers ventetid for å få passere. Omkjøringsveien har flere veistrekninger der det ikke er mulig å passere med to biler. Dette er svært utfordrende når E16 er stengt på grunn av ras, eller fare for ras.
Skal fylke rassikre denne konkrete fylkesveien, vil fylke måtte bruke hele rassikringsbudsjettet til strekningen. Ut i fra analysen til statens veivesen, med at seks av ti rasutsatte strekninger befinner seg på Vestlandet, går dette regnestykke ikke opp.
Menneskene som bor på Vestlandet, og næringslivet som nytter veien ber ikke om 4 felts motorvei og fartsgrense på 110 km
Menneskene og næringslivet ber bare om å få ferdes trygt. Folk trenger å ferdes trygt med familien sin for å leve sine hverdagsliv. Næringen trenger å vite at de kan komme fram med varer og tjenester. Og ikke minst vite at når de sender sjåføren sin over fjellet, så kommer både varene og sjåføren trygt fram.