Skriftlig spørsmål fra Linda Monsen Merkesdal (A) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:883 (2019-2020)
Innlevert: 06.02.2020
Sendt: 07.02.2020
Besvart: 11.02.2020 av kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup

Linda Monsen Merkesdal (A)

Spørsmål

Linda Monsen Merkesdal (A): Når kommune nå får flere oppgaver men mindre tilskudd, hva tenker da kommunalministeren skal prioriteres bort?

Begrunnelse

Kommunene har fått nedgang i tilskudd fra regjeringen. Tidligere var en del av tilskuddene øremerket, i dag er tilskuddene lagt inn i rammen, dette utgjør betydelig nedtrekk til kommunene
Eksempel fra Voss: 3 millioner var øremerkede boligsosialt arbeid, i dag er disse midlene lagt i rammeoverføringen. Kompensasjonen gjennom rammeoverføringen, utgjør 1,3 millioner. Dette gir 1,7 millioner mindre til bolig sosialt arbeid. Dette er et av mange eksempler
Dette gir utfordringer for kommunene da tilskudd i rammen er betydelig lavere enn de tidligere øremerkede midlene
Dette gir utfordringer med å bevare gode tiltak, men også utfordringer med å sette inn styrke der det kreves, for eksempel i barnevern, tidlig innsats i barnehage og skole, forebyggende arbeid og eldreomsorg
Mindre overføringer i rammen, gir nødvendigvis mindre ressurser. Det hevdes ofte fra regjeringen at det ikke er økonomiske midler som skal til for å løse problemet, og at kommunen ikke bare kan rope etter penger.

Nikolai Astrup (H)

Svar

Nikolai Astrup: Jeg deler ikke din oppfatning om at kommunene nå får flere oppgaver, men mindre tilskudd. Med denne regjeringen har kommunesektorens inntekter blitt styrket med om lag 30 milliarder kroner, og vi har satt kommunene i stand til å satse på barnehager, skole og eldreomsorg. Resultatene i kommunesektoren er gode. Det ser vi blant annet ved at antall kommuner i økonomisk ubalanse er historisk lavt.
For 2020 har vi lagt opp til en vekst i frie inntekter på 1,3 milliarder kroner. Veksten dekker kommunenes utgifter knyttet til demografiendringer og pensjon. I tillegg er deler av veksten begrunnet med tidlig innsats i skolen og et bedre tilbud til rusavhengige. Jeg vil også minne om at kommunene går inn i 2020 med en merskattevekst etter revidert budsjett i 2019 på
6,6 milliarder kroner. Samlet gir dette kommunene et godt økonomisk utgangspunkt for å levere gode tjenester til innbyggerne fremover.
Regjeringen er opptatt av å gi kommunene større handlingsrom over egne midler. Vi har derfor innlemmet en rekke øremerkede tilskudd i rammetilskuddet. I sum fordeles samme beløp som før ved en innlemming av et øremerket tilskudd. Når tilskudd innlemmes i rammetilskuddet, vil midlene fordeles etter kriteriene i inntektssystemet, og slik gå til alle kommuner. Denne omfordelingen av enkelttilskudd, som kan gi noen kommuner mer og andre kommuner mindre enn før, kan ikke sees isolert. Omfordelingen må ses i sammenheng med fordelingsvirkningen av andre innlemminger og andre endringer i rammetilskuddet. På tvers av sektorer og over tid vil utslagene for enkeltkommuner jevne seg ut.
Tilskudd som innlemmes, er tilskudd kommunene tidligere har måttet søke og rapportere på. Innlemming vil derfor gi redusert byråkrati i både stat og kommune. I tillegg vil lokalpolitikere landet over da selv bestemme hva de skal bruke midlene til. Ved øremerking vil midlene være bundet til bestemte formål. Ved innlemming er det de lokale behovene som avgjør hvor mye som skal brukes til barnevern, tidlig innsats i barnehage og skole, forebyggende arbeid og eldreomsorg. Jeg har tro på at de lokalt folkevalgte selv er de beste til å prioritere mellom tjenestene ut fra behovene i den enkelte kommune - til det beste for sine innbyggere.