Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:878 (2019-2020)
Innlevert: 06.02.2020
Sendt: 07.02.2020
Besvart: 14.02.2020 av olje- og energiminister Tina Bru

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): I mange vindkraftutbygginger har det kommet kritikk av kvaliteten på de miljøfaglige utredningene som ligger til grunn for konsesjonen.
Vil det gjennomføres etterundersøkelser av de eksisterende utredningene for å dokumentere at disse er av akseptabel kvalitet, og vil det innføres et kontrollsystem som sikrer kvaliteten på fremtidige utredninger?

Begrunnelse

Vindkraftverk har ofte en negativ påvirkning på naturmangfoldet i områdene de bygges. Likevel er kravene til undersøkelser av naturmangfoldet lave og uklare. I noen av vindkraftprosjektene, slik som Sørmarkfjellet og Innvordfjellet i Trøndelag, er det dokumentert svært liten tidsbruk og faglige svakheter i de biologiske registreringene. I Sørmarkfjellet har etterundersøkelser påvist hubro, Norges største ugle, og en art som er rødlistet som sterkt truet. Nå går store naturarealer og trolig viktige leveområder for hubro tapt.
I vannkraftsaker har det tidligere blitt påvist dramatisk underrapportering i de miljøfaglige utredningene. NVEs rapport Etterundersøkelser av flora og naturtyper i elver med planlagt småkraftutbygging (NVE-rapport 102 -2015) viste at hele 14 av 20 miljøutredninger hadde grove avvik, og antall funn av prioriterte naturtyper ble doblet fra 30 til 58 da nye befaringer ble gjort. Med samme erfaringer i noen konsesjonsgitte vindkraftsaker har vi all grunn til å frykte betydelig underrapportering og dårlig miljøfaglig kunnskapsgrunnlag i mange flere vindkraftsaker. Allerede i 2015 kom Miljødirektoratets med en bekymringsmelding som understøtter dette.
For å bedre situasjonen er det viktig å både gå gjennom utredningene som allerede er gjort, og lage et system som øker kvaliteten på utredningene i fremtiden. En lignende rapport som NVE gjorde i småkraftsaker på vannkraft, vil være et godt verktøy for å vurdere de eksisterende utredningene. For fremtidige utredninger er det mulig å stille krav til etterkontroller og stikkprøver, hvor utredere og utbyggere er klar over at det er en reell mulighet for at det blir en ekstern kvalitetskontroll av arbeidet.

Tina Bru (H)

Svar

Tina Bru: Konsesjonssystemet for vindkraftverk forutsetter at det legges fram detaljplaner og miljø-, transport- og anleggsplaner (MTA) som skal godkjennes før tiltak kan foretas i et utbyggingsområde for vindkraft. I mange av konsesjonene for vindkraftverkene er det satt vilkår om at det sammen med disse planene må legges fram ytterligere dokumentasjon, for eksempel forhåndsundersøkelser av sårbare fuglearter.

Dersom det planlegges vesentlige endringer i utbyggingsplanene må det vurderes, og i nødvendig grad utredes, hvilke virkninger disse endringene kan medføre sammenholdt med det kunnskapsgrunnlaget som lå til grunn for konsesjonsvedtakene. Det er derfor gjort oppdaterte utredninger for temaer om naturmangfold og miljø i flere detaljplaner og MTA-planer for vindkraftverk.

Arbeidet med nasjonal ramme for vindkraft har gitt oss et oppdatert kunnskapsgrunnlag som vi kan bygge videre på. Departementet gjennomgår nå hele systemet for vindkraftkonsesjoner. I dette arbeidet vil jeg sørge for at konsesjonsbehandlingen bygger på utredningskrav som er godt egnet og relevant for beslutningene som skal tas, og at miljøfaglige innspill blir tatt med og vurdert i konsekvensutredningsfasen.