Begrunnelse

Vindkraftverk har ofte en negativ påvirkning på naturmangfoldet i områdene de bygges. Likevel er kravene til undersøkelser av naturmangfoldet lave og uklare. I noen av vindkraftprosjektene, slik som Sørmarkfjellet og Innvordfjellet i Trøndelag, er det dokumentert svært liten tidsbruk og faglige svakheter i de biologiske registreringene. I Sørmarkfjellet har etterundersøkelser påvist hubro, Norges største ugle, og en art som er rødlistet som sterkt truet. Nå går store naturarealer og trolig viktige leveområder for hubro tapt.
I vannkraftsaker har det tidligere blitt påvist dramatisk underrapportering i de miljøfaglige utredningene. NVEs rapport Etterundersøkelser av flora og naturtyper i elver med planlagt småkraftutbygging (NVE-rapport 102 -2015) viste at hele 14 av 20 miljøutredninger hadde grove avvik, og antall funn av prioriterte naturtyper ble doblet fra 30 til 58 da nye befaringer ble gjort. Med samme erfaringer i noen konsesjonsgitte vindkraftsaker har vi all grunn til å frykte betydelig underrapportering og dårlig miljøfaglig kunnskapsgrunnlag i mange flere vindkraftsaker. Allerede i 2015 kom Miljødirektoratets med en bekymringsmelding som understøtter dette.
For å bedre situasjonen er det viktig å både gå gjennom utredningene som allerede er gjort, og lage et system som øker kvaliteten på utredningene i fremtiden. En lignende rapport som NVE gjorde i småkraftsaker på vannkraft, vil være et godt verktøy for å vurdere de eksisterende utredningene. For fremtidige utredninger er det mulig å stille krav til etterkontroller og stikkprøver, hvor utredere og utbyggere er klar over at det er en reell mulighet for at det blir en ekstern kvalitetskontroll av arbeidet.