Skriftlig spørsmål fra Torstein Tvedt Solberg (A) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:889 (2019-2020)
Innlevert: 07.02.2020
Sendt: 07.02.2020
Besvart: 14.02.2020 av kunnskaps- og integreringsminister Trine Skei Grande

Torstein Tvedt Solberg (A)

Spørsmål

Torstein Tvedt Solberg (A): Hvilke grep vil statsråden ta etter Dagsavisens avsløringer 6/2 om Dekomp, herunder mangel på oversikt og at ett enkelt fagmiljø alene står for størsteparten av tiltakene, og vil regjeringen gjennomføre en grundig evaluering av Dekomp for å vurdere om ordningen fungerer etter hensikten?

Begrunnelse

Høsten 2017 ble "Desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen" (Dekomp) innført av Høyre-regjeringen. Ordningen avløste tidligere ordninger og skulle sikre at det ble drevet lokal skoleutvikling rundt om i landet, basert på de lokale forholdene. Dekomp ble lansert som et verktøy for å få til utvikling nedenfra, der skoleledere og lærere skulle være med å definere behovene og kompetanseutviklingstiltakene skulle utformes i samarbeid. På to år er 551,7 millioner kroner utbetalt fra Staten til Dekomp, og den siste tidens avsløringer reiser spørsmålet om ordningen fungerer etter hensikten, og at det er grunn til bekymring når ett enkelt fagmiljø står ansvarlig for en så stor andel av utviklingstiltakene.
Arbeiderpartiet mener at det er lærere, skoleledere og skoleeiere som skal ha hovedrollen i arbeidet med å utvikle kvaliteten i skolen. Lærere skal ikke bare være deltakere i de tiltakene som settes i gang. Profesjonen, både skoleledere og lærere, skal derfor ha en aktiv rolle i å kartlegge behov og vurdere hvilke kompetansetiltak kommuner og fylkeskommuner skal gjennomføre.

Trine Skei Grande (V)

Svar

Trine Skei Grande: Den desentraliserte ordningen skal bidra til at kommuner og fylkeskommuner får handlingsrom til selv å drive kompetanse- og kvalitetsutvikling i skolen og finne løsninger tilpasset lokale behov. Målsettingen er at lokale aktører sammen skal finne fram til gode tiltak for kvalitetsutvikling slik det er beskrevet i Meld.St. 21 (2016-2017) Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen. Det er derfor opprettet samarbeidsforum i hvert fylke med kommuner, fylkeskommuner, universitet og høyskoler, og fylkesmannsembetene.

I undersøkelsen Spørsmål til Skole-Norge våren 2019, oppga de fleste kommunene at de opplevde samarbeidet både med Fylkesmannen, andre skoler og med universitet og høyskoler (UH) som godt eller svært godt. 7 av 10 av kommunene som er spurt svarer at deres kompetansebehov ivaretas i stor grad eller i svært stor grad. 6 av 10 skoleledere svarer at skolenes behov, slik de er beskrevet i de lokale planene for kompetanseutvikling, ivaretas i stor eller svært stor grad. Forankring i lokale planer for kompetanseutvikling forutsetter god dialog mellom lærere, ledere og eiere slik det også ble beskrevet i stortingsmeldingen. Lærere, skoleledere og skoleeiere er viktige deltakere i det lokale arbeidet, og vi har gode indikasjoner på at dette fungerer etter hensikten mange steder. Jeg forventer at kompetanseutviklingen forankres godt gjennom gode lokale prosesser på skolene og i kommunene for at tiltakene skal bidra til å utvikle god kvalitet i opplæringen.

I Spørsmål til Skole-Norge gis det også uttrykk for at det oppleves nyskapende og engasjerende å få til gode partnerskap mellom UH og barnehage- og skoleeiere, og det har skjedd en god utvikling i dette arbeidet. Samarbeidsforumene står fritt i å finne det eller de kompetansemiljøene som treffer best de lokale behovene og utfordringene. Vurderingen av om lokale behov ivaretas godt nok er det derfor samarbeidsforumene som må gjøre, ikke nasjonale myndigheter.

Jeg vil også minne om dette fortsatt er en forholdsvis ny ordning der skoler, eiere og UH-institusjoner har måttet tenke nytt og annerledes om kompetanseutvikling. Gode partnerskap mellom skoler, kommuner og universiteter/høyskoler er en forutsetning for kvaliteten på tiltakene. Dette krever tid til omstilling til nye arbeidsmåter.

I Dagsavisens saker om den desentraliserte ordningen blir det uttrykt at HINN har "monopol" og har "støvsugd" markedet for skoleutvikling i Norge. De har mottatt rundt 45 av 550 millioner kroner, eller en tolvtedel, av midlene som er kanalisert gjennom ordningen. Spørsmål til Skole-Norge våren 2019 viser også at HINN er inne som samarbeidspartner i en fjerdedel av kommunene. De er en stor aktør, men dette er et godt stykke unna et monopol. Det er også viktig å merke seg at i denne ordningen er det en del kommuner som samarbeider med flere UH for å få den kvalitetsutviklingen de ønsker. HINNs bidrag kommer dermed ikke nødvendigvis istedenfor lokale UH, men i tillegg til denne.

Gjennom Spørsmål til Skole-Norge har Udir hvert år hentet informasjon fra skoleeiere og skoleledere om den desentraliserte ordningen. Deltakelse i undersøkelsen rulleres, slik at i løpet av en treårsperiode vil alle skoleeiere og -ledere ha deltatt. Derfor gir ikke spørringen eksakt informasjon om fordeling mellom ulike temaer og institusjoner på landsbasis, men gir oss god informasjon om ordningen i løpet av en treårsperiode som fullføres denne våren. Utdanningsdirektoratet har for øvrig løpende dialog med fylkesmannsembetene som administrerer den desentraliserte ordningen, blant annet gjennom et eget nettverk i tilknytning til denne ordningen.

Primært er det gjennom evaluering av ordningen vi vil skaffe oss kunnskap om hvordan innretningen fungerer, og om dette er i tråd med målsettingene for ordningen. Evalueringen er allerede i gang og vil løpe fram til 2025. Første delrapport vil foreligge høsten 2020. Jeg ønsker deltagelse fra UH-institusjoner mange steder i landet, og jeg vil følge med på dette over tid. Mange kompetansemiljøer er representert i dag, og jeg forventer at flere kommer til når ordningen modnes. Evalueringen av ordningen vil vise om det er behov for justeringer.