Begrunnelse

Haugalandspakken (2009-2023) er en utbyggings- og finansieringsplan som tar sikte på utvikling av transportsystemet på Haugalandet i Rogaland. Med bakgrunn i at Haugalandspakken lenge har vært underfinansiert som en følge av urealistiske kostnadsestimater for flere av prosjektene, har styringsgruppen i Haugalandspakken lenge ønsket seg en takstøkning.
I et notat av 13.12.19 sa imidlertid Vegdirektoratet tydelig fra om at søknaden om takstøkning bryter med de gjeldende retningslinjene for porteføljestyrte bompengepakker, og at de derfor ikke kom til å legge forslaget om takstøkning frem for Stortinget:

«Både i St.prp. nr. 57 (2006-2007) og St.prp. nr. 45 (2007-2008) er det forutsatt at omfanget av utbyggingen skal tilpasses den økonomiske rammen for Haugalandspakken. Forslaget til revidert bompengeopplegg for Haugalandspakken innebærer takstøkning ene og alene for å finansiere kostnadsøkning. På bakgrunn av Samferdselsdepartementets føringer i brevet av 20. mai 2019, er det derfor ikke grunnlag for å legge forslaget til revidert bompengeopplegg for Haugalandspakken frem for Stortinget. Vegdirektoratet vil presisere at det nå er viktig å avklare hvilke prosjekt og tiltak som kan gjennomføres innenfor de rammene som gjelder for den vedtatte Haugalandspakken.»

Hensikten med retningslinjene for porteføljestyrte bompengepakker er naturligvis å sikre god og edruelig planlegging av både inntekter og utgifter før man går i gang med slike bompengepakker. Eventuelle ekstrakostnader skal ikke lempes over på bilistene. De aktuelle retningslinjene bidrar til at bompengesystemets legitimitet i befolkningen til en viss grad kan opprettholdes.
Haugalandspakken står nå foran sin tredje kuttrunde siden starten i 2009. Pr. i dag mangler den ca. 1,9 milliarder kroner for å finansiere de gjenværende prosjektene. En hypotetisk dobling av takstene de siste tre årene av pakken (den gå frem til sommeren 2023), vil imidlertid «bare» gi omtrent 600 millioner kroner ekstra, noe som altså vil ha relativt liten betydning for det totale økonomiske bildet.
Et viktig argument for ikke å vedta en takstøkning, er at Haugalandspakken nå må vise magemål og prioritere godt fremover – slik også Vegdirektoratet understreker. Ved å gå inn for en takstøkning, kan man fort risikere at for mange og for dyre prosjekter blir satt i gang i løpet av de tre siste årene av Haugalandspakken. Med bakgrunn i at mange kostnadsanslag har vist seg å ha vært for lave, kan dette medføre at Haugalandspakken etter hvert ikke greier å dekke inn alle kostnadene i løpet av den korte tiden som er igjen av innkrevingsperioden.
Ett av prosjektene som man kan risikere at blir satt i gang hvis det mot formodning skulle komme en takstøkning, er den omdiskuterte omkjøringsveien mellom Åkra sør og Veakrossen på Karmøy. Dette er et prosjekt med svært lav samfunnsøkonomisk nytteverdi, og i tillegg et prosjekt som vil ødelegge store natur-, landbruks-, og friluftslivsområder.
Enkelte medlemmer av styringsgruppen i Haugalandspakken har nå tatt til orde for å henvende seg direkte til statsråden for å få ham til å omgjøre Vegdirektoratets vedtak angående takstøkning. Men å ta en omkamp her; det vil si å se bort fra retningslinjene – eller å endre de gjeldende retningslinjene – vil være svært uklok politikk: Både fordi en dobling av takstene vil være en økonomisk påkjenning for mange, men også fordi en så kraftig økning i takstene vil bidra til at motstanden mot bompenger trolig vil øke kraftig blant lokalbefolkningen på Haugalandet. Facebook-gruppen Bomfritt Haugaland har pr. i dag ca. 3800 medlemmer, og med en dobling av bomtakstene vil nok dette medlemstallet øke ytterligere, og sannsynligheten for at det blir etablert lokale «bompengepartier», også på Haugalandet, vil være stor.
Med dette som bakgrunn, og på vegne av mange bilister og innbyggere på Haugalandet, ber jeg om en tydelig tilbakemelding fra statsråden på spørsmålet overfor.