Skriftlig spørsmål fra Nicholas Wilkinson (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:920 (2019-2020)
Innlevert: 11.02.2020
Sendt: 12.02.2020
Besvart: 20.02.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Nicholas Wilkinson (SV)

Spørsmål

Nicholas Wilkinson (SV): I mandatet til rusreformutvalget fra regjeringen står det at utvalget skal «synliggjøre hvordan forslag til rusreform kan gjennomføres uten økte bevilgninger». På Stortinget stemte SV, Arbeiderpartiet, Venstre og Høyre for å flytte ansvaret fra justis til helse. Nå er Fremskrittspartiet, som stemte imot rusreformen, ute av regjeringen.
Vil regjeringen endre sin plan og øke bevilgningene for at rusreformen ikke bare skal handle om straff, men også om bedre hjelp for dem som trenger det?

Begrunnelse

Det er flertall i Stortinget for å gå fra straff til hjelp.
SV vil at de konstruktive partiene skal samarbeide om et best mulig forslag, og sikre at vi får en god rusreform som reduserer skadevirkninger og hjelper dem som trenger det.
SV håper at regjeringen vil jobbe med oss for å ruste opp slik at hjelpetilbudet blir godt nok. Den største svakheten med rusreformen så langt er at regjeringen tror at den kan gjennomføres innenfor dagens ressursrammer.
SV er klar til å sikre en god reform.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Å overføre ansvaret for samfunnets reaksjoner på bruk og besittelse av narkotika til egen bruk fra justis sektoren til helsetjenestene er et betydelig skifte i norsk narkotikapolitikk. Rusreformen er med det en erkjennelse av at straffetrusselen både kan ha stått i veien for å komme tidlig inn ved utviklingen av et rusproblem, og for å kunne yte gode tjenester til mennesker med etablert rusproblematikk. Jeg er glad for at det i Stortinget uttrykkes bred støtte til denne viktige reformen.
Rusreformen er imidlertid ikke ment å være en tjenestereform. Regjeringens innsats for å styrke rusfeltet, enten i spesialisthelsetjenesten eller i kommunene, gjøres gjennom vårt løpende arbeid. Jeg vil i den sammenheng også vise til at kommunene er betydelig styrket gjennom veksten i de frie inntektene i forbindelse med opptrappingsplanen for rusfeltet som nå er inne i sitt siste år.
Formålet med rusreformen er å bidra til at stigma som hefter til narkotikabrukeren reduseres, samt at de negative konsekvensene som følger av straff for bruk og besittelse av narkotika til egen bruk, blir borte. Min oppfatning er at en modell i likhet med Rusreformutvalget forslag, vil kunne bidra til å komme tidligere inn ved narkotikabruk, spesielt overfor unge. I tillegg vil det gi mulighet til å identifisere mer alvorlig narkotikaproblematikk i andre grupper og sørge for at det gis tilbud om nødvendige tjenester. På den måten vil rusreformen kunne understøtte Regjeringens målsetting om helhetlige og gode tjenesteforløp på rusfeltet.
I Rusreformutvalgets mandat fremkom det at utvalget ble bedt om å «synliggjøre hvordan forslag til rusreform kan gjennomføres uten økte bevilgninger.» Dette er ingen uvanlig formulering i forbindelse med utredninger av denne typen. Rusreformutvalget har løst oppgaven ved å forslå en modell som integreres i den ordinære kommunale helse- og omsorgstjenesten, uten å nødvendigvis å forutsette betydelige investeringer.
Når dette er sagt minner jeg om at utredningen fremdeles er på høring med frist 2. april i år og at Regjeringen, i sin politiske plattform fra 2019, har uttrykt at vi vil vurdere utvalgets forslag etter høringsfristens utløp. Deretter vil vi ta endelig stilling til hvordan reformen skal utformes og gjennomføres.