Begrunnelse

Moss kommune har avviklet frisørtilbud til hjemmeboende eldre under henvisning til at tilbudet kan virke konkurransevridende og dermed i strid med EØS avtalen. Statsråden har i et tidligere svar til Bjørnar Moxness i samme sak avvist at dette tilbudet rammes av EØS og svarte følgende:

«EØS-reglene om offentlig støtte forbyr ikke norske kommuner å tilby velferdstjenester til sine innbyggere (...). Videre gir EØS-reglene om offentlig støtte kommunene et vidt handlingsrom for å tilby sine innbyggere subsidierte allmennyttige tjenester, dersom private aktører ikke tilbyr den aktuelle tjenesten i det omfang eller på de vilkår kommunen anser nødvendig. Kommunen har stor frihet til å definere hva som skal anses som allmennyttige tjenester. Utgangspunktet er at det offentlige kan dekke kostnadene ved å tilby slike tjenester fullt ut, så lenge det skjer på en transparent måte. På denne bakgrunn kan jeg ikke se at EØS-avtalen pålegger Moss kommune å avvikle tilbudet til hjemmeboende eldre, slik kommunens oppfatning synes å være (…) EØS-avtalen forbyr ikke kommunene å drive aktivitet som er tillatt etter norsk rett (...). Vanlige kommunale velferdstjenester som barnehage, SFO, kulturskole, eldreomsorg og lignende anses i hovedsak som ikke-økonomisk aktivitet, og reguleres dermed ikke av statsstøtteregelverket.»

Mange kommuner vil ha tilbud som er i gråsonen mellom kommunale tilbud og kommersielle tilbud. Det er ikke uvanlig at institusjoner og eldresentre tilbyr lokaler og utstyr til tjenester som fotterapi og frisør, selv om den som utfører arbeidet ikke er ansatt i kommunen. Det er viktig å trygge kommunene på at de kan stille lokaler og utstyr tilgengelig og at det kan ansees som et ledd i arbeidet med å legge til rette for eldre med ulike grader av pleiebehov uten at det er i konkurranse med kommersielle aktører i markedet.