Audun Lysbakken (SV): Hva mener utenriksministeren om den behandlingen av flyktninger som Libyas kystvakt er anklaget for, som bidrar til alvorlige menneskerettighetsbrudd, er svært korrupt og samarbeider med brutale militser og menneskesmuglere, og når planlegger Norge å stanse den politiske og økonomiske støtten til Libyas kystvakt?
Begrunnelse
NTB melder 10.2 at Norge er med på å finansiere Libyas kystvakt, som anklages for å være gjennomkorrupte og spille på lag med menneskesmuglere og brutale militsgrupper. UD har opplyst at Norge siden 2016 har bidratt med rundt 200 millioner kroner til EUs fond for å bremse strømmen av flyktninger og migranter over Middelhavet gjennom EUTF. Fondet har blant annet bidratt med 430 millioner kroner til Libyas kystvakt, gjennom et prosjekt som ledes av Italia. Amnesty International er sterkt kritisk til den libyske kystvakten, som ifølge dem er gjennomkorrupt og har en rekke militsfolk i sine rekker. En rekke menneskerettighetsorganisasjoner og andre påpeker det samme. I en rapport fra FNs ekspertpanel for Libya sies det at kystvakten eskorterer noen av båtene et stykke på vei mot Italia og at dette samarbeidet tilbys menneskesmuglere som betaler for tjenesten. De sier at mennesker som sendes tilbake til Libya blir utsatt for grove brudd på menneskerettighetene, inkludert tortur og mishandling. Human Right Watch er svært kritisk til støtten til kystvakten og forteller om flyktninger som returneres til umenneskelige forhold: «De blir slått og utsatt for seksuell vold, utpressing og tvangsarbeid. De får ikke skikkelig medisinsk tilsyn eller tilstrekkelig mat og drikke», slår de fast i sin siste årsrapport. Også Leger uten grenser og Flyktninghjelpen har krevd stans i tvangsreturen av flyktninger og migranter til Libya og at praksisen strider mot grunnleggende menneskerettigheter.
I NTB-saken vises det også til at norske diplomater i regionen har uttrykt bekymring og har i notat til UD konstatert at samarbeidet med Libyas kystvakt har ført til «økt oppsamling» i interneringsleirene i Libya og «et enda større marked for utpressing, kidnapping og menneskehandel».
Spørsmålsstiller mener dette er en hårreisende bruk av bistandsmidler og at støtten bør avsluttes så snart som råd. Norge har et ansvar for å bidra til flyktningers sikkerhet, men med denne støtten gjør vi det motsatte og risikerer å drive mennesker i en sårbar situasjon inn i slaveri og menneskehandel.