Skriftlig spørsmål fra Elise Waagen (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:943 (2019-2020)
Innlevert: 13.02.2020
Sendt: 13.02.2020
Besvart: 24.02.2020 av arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen

Elise Waagen (A)

Spørsmål

Elise Waagen (A): Hva vil statsråden gjøre for å styrke samhandlingen mellom arbeids- og helsetjenestene, og vil regjeringen ta initiativ til å videreutvikle en nasjonal modell for samarbeid på tvers av sektorer?

Begrunnelse

Folkehelseinstituttet (2016) finner at det har vært en vekst i psykiske plager blant unge. Blant mottakere av arbeidsavklaringspenger i aldersgruppen 18–29 år hadde 70 prosent en psykisk lidelse i 2018. Psykisk uhelse kan for mange være en terskel for å komme i utdanning eller arbeid. Samtidig kan arbeid i mange tilfeller være helsefremmende.
For å unngå lange stønadsperioder og utenforskap bør innsatsen mellom offentlige instanser være koordinert. I enkelte tilfeller kan personer oppleve at psykiske utfordringer står i veien for arbeid og utdanning, men samtidig ikke være prioritert for psykisk helsehjelp gjennom spesialisthelsetjenesten.
For denne gruppen har NAV gode erfaringer med tiltaket Senter for jobbmestring.
Senter for jobbmestring tilbyr en kombinasjon av kognitiv atferdsterapi og støtte fra en jobbspesialist som bidrar til å finne passende arbeid med supported employment-metodikk. I tiltaket finansierer NAV både behandling og jobbstøtte.
I NOU 2019:7 beskriver sysselsettingsutvalget en mulig videreutvikling av tilbudet og en nasjonal modell:

«Et mulig neste steg er å gjennomføre et forsøk i større skala hvor NAV finansierer den arbeidsrettede jobbstøtten i samarbeid med kommunens behandlingsteam, eventuelt behandlingsteam i spesialisthelsetjenesten som følger opp samme målgruppe.
En viktig del av forsøket vil være å utvikle en modell for nasjonal utbygging med samarbeid på tvers av sektorer. I forsøksperioden vil dette kreve at kommunen, eller eventuelt spesialisthelsetjenesten, blir kompensert for kostnader ved behandlingstilbudet gjennom en tilskuddsordning fra helsemyndighetene. Dette forsøket kan gjennomføres i to steg:

1. Pilot som utvikler en samarbeidsmodell mellom jobbspesialister og helsetjenesten. Prosjektet kan ta utgangspunkt i kommuner som ønsker å utvikle tettere samarbeid mellom jobbspesialister i NAV og helseteam.
2. Samarbeidet utvikles lokalt gjennom støtte fra forskere.

Prosjektet skal identifisere og anbefale metodikk for samarbeid til videre utprøving. Effektevaluering av forsøk over to år som inkluderer en prosessevaluering og kost-nytte-beregninger.»

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Mange i yrkesaktiv alder står utenfor arbeidslivet på grunn av helseutfordringer. Det er bekymringsfullt at mange får lange perioder utenfor arbeidslivet som kan gi økt sannsynlighet for uføretrygd og varig ekskludering fra arbeidslivet.
Det er et mål for regjeringen å inkludere flere med nedsatt arbeidsevne i arbeidslivet og samfunnslivet for øvrig. Dette gjelder også personer med psykiske helseutfordringer. Psykiske helseproblemer er årsak til en stadig større andel av sykefravær og uføretrygding. Kostnadene for samfunnet i forbindelse med sykefravær og uføretrygd er svært høye. Psykiske helseproblemer er en av de største utfordringene for en god folkehelse i Norge, og fører til redusert livskvalitet for den enkelte.
Når det gjelder innsats for å styrke samhandlingen mellom arbeids- og helsetjenestene har Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet blant annet etablert et samarbeid med mål om å bedre tjenestetilbudet til personer som trenger samtidige helse- og arbeidsrettede tjenester for å forbli eller komme i arbeid. Samtidighet i behandling og arbeidsrettet bistand gir i mange tilfeller raskere overgang til arbeid enn hvis arbeidsrettede tjenester gis sent i behandlingsforløpet eller etter at behandlingen er fullført.
I inkluderingsdugnaden er det lagt opp til å videreføre og videreutvikle samarbeidet mellom helse- og arbeidsrettede tjenester. Målet er å gi et bedre tilbud til arbeidssøkere med psykiske lidelser og/eller rusproblemer slik at flere kan delta i arbeidslivet samtidig som de mottar medisinsk behandling. Tiltaket individuell jobbstøtte (IPS) er en sentral del av denne innsatsen. IPS har dokumentert effekt på overgang til arbeid for personer med moderate til alvorlige psykiske lidelser. Helsetjenesten og NAV samarbeider om innsatsen med IPS-tiltaket. Individuell jobbstøtte er basert på at personer med moderate til alvorlige psykiske helseproblemer skal raskest mulig over i ordinært, lønnet arbeid med bistand fra en jobbspesialist. Brukerne skal få helsetjenester parallelt med bistanden knyttet til arbeid.
I avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) for perioden 2019–2022 er tiltaket HelseIArbeid en modell for tjenestesamhandling om helsefremmende og forebyggende tiltak rettet mot arbeidslivet. Modellen sikter seg inn mot grupper som står i fare for å bli sykmeldt eller falle ut av arbeidslivet på grunn av muskel-, skjelett- og/eller psykiske plager. HelseIArbeid består av både et bedrifts- og et individtiltak. Som det framgår av IA-avtalen 2019–2022, er det ønskelig at tiltaket gjennomføres i større omfang enn i dag, men innenfor rammen av dagens regelverk og prioriteringsforskriften.
Regjeringen satte i januar 2018 ned et sysselsettingsutvalg for å analysere utviklingen i sysselsettingen og i mottak av inntektssikringsytelser. I første del av arbeidet fikk en ekspertgruppe blant annet i oppdrag å foreslå tiltak for at flere skal komme i arbeid og at færre skal falle utenfor arbeidslivet på varig stønad. Ekspertgruppen la fram sin rapport mars 2019, NOU 2019: 7 Arbeid og inntektssikring – Tiltak for økt sysselsetting. Representanten viser i sitt spørsmål til forslag fra gruppen om etablering av et forsøk med kombinert kognitiv atferdsterapi og arbeidsrettet støtte til personer med lettere til moderate psykiske lidelser. Endelig rapport fra sysselsettingsutvalget skal etter planen foreligge sommeren 2020. Forslag fra utvalget vil vurderes av departementet etter at sysselsettingsutvalgets arbeid er sluttført.