Skriftlig spørsmål fra Solfrid Lerbrekk (SV) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:970 (2019-2020)
Innlevert: 13.02.2020
Sendt: 17.02.2020
Besvart: 19.02.2020 av arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen

Solfrid Lerbrekk (SV)

Spørsmål

Solfrid Lerbrekk (SV): Hva vil regjeringen gjøre for å bekjempe elendige forhold i byggebransjen der utenlandske arbeidstagere blir utnyttet på grovt vis?

Begrunnelse

Fair Play Bygg Oslo sin årsrapport for 2019 avslører grove forhold i byggebransjen.
I VG 12. og 13. februar 2020 kommer det frem i VG at Fair Play Bygg Oslo og omegn dokumenterer flere grove eksempler på utenlandske arbeidstagere som sliter med å få lønn, som får juling av arbeidsledere og torpedoer og som opplever trusler mot familien.
I saken kommer det frem at de ansatte som er utsatt for dette mangler nettverk og ofte språk og beskyttelse fra fagforeninger. De har liten mulighet til å forfølge sine retter juridisk.
Videre kommer det frem at enkelte arbeidstakere forteller om trusler mot familien i hjemlandet – for eksempel ved at formannen viser fram et bilde av et familiemedlem av arbeidstakeren med en kommentar som «søt jente dette, er det din niese? Håper det går bra med henne». Dette er en uhyggelig trussel som tvinger arbeidsfolk til å underordne seg.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Kriminelle aktører som svindler arbeidere, utkonkurrerer seriøse bedrifter og undergraver det seriøse arbeidslivet, utgjør en betydelig samfunnsutfordring.
Regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet er utformet etter dialog med partene i arbeidslivet. Strategien er blitt revidert flere ganger, senest i 2019. Det er iverksatt en rekke tiltak.
Samarbeidet mellom politiet, Skatteetaten, Arbeidstilsynet og Nav er styrket, og det er etablert syv a-krimsentre fordelt over hele landet.
Regelverket for offentlige innkjøp er endret slik at offentlige oppdragsgiveres bruk av underleverandører begrenses når det gjelder kontrakter innen bygg og renhold. Det er innført krav til bruk av lærlinger på større kontrakter. E-bevis er tatt i bruk ved offentlige anskaffelser, en tjeneste som gjør det lettere for offentlige oppdragsgivere å kontrollere om leverandører er seriøse. Det utredes nå om også forbrukere og private kan gis tilgang til tjenesten.
Etter forslag fra Regjeringen vedtok Stortinget å øke strafferammene for brudd på arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven. Administrative gebyrer er i økende grad tatt i bruk som reaksjon mot lovbrudd som avdekkes i arbeidslivet.
Det kan synes som at arbeidstakere oftere utnyttes ved innleietilfeller eller andre løsere tilknytningsformer. Regjeringen er tydelig på at fast ansettelse skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv. Regjeringen har allerede sørget for innstramminger og lovendringer knyttet til innleie fra bemanningsbransjen. Samtidig jobber vi nå videre med forslaget om offentlig håndheving av innleiereglene, for å sikre overholdelse av reglene.
Arbeidet gir resultater. Etatene rapporterer at omfanget av arbeidslivskriminalitet ikke lenger øker. Det er tvert imot indikasjoner på at det reduseres noe. Det er for eksempel svært gledelig at omfanget av forbrukere som har kjøpt svarte tjenester, er redusert fra 23 prosent i 2009 til 10 prosent i 2018.
Kriminalitetsutfordringene i arbeidslivet er imidlertid i stadig endring. Derfor er det behov for å vurdere nye tiltak.
Det vil blant annet være aktuelt å vurdere behovet for ytterligere skjerping av straffenivået og eventuelle andre tiltak for å sikre mest mulig effektiv sanksjonering av lovbrudd.
Fagbevegelsen har kommet med innspill om behovet for strengere reaksjoner mot arbeidsgivere som ikke utbetaler den lønnen arbeidstakerne har krav på, eller som krever hele eller deler av lønnen tilbakebetalt, eller krever urimelig høy betaling for innkvartering. Dette ønsker jeg å se nærmere på. Det kan ikke være slik at en arbeidstaker som stjeler fra sin arbeidsgiver blir straffet med bøter og/eller fengsel, mens arbeidsgivere som urettmessig «stjeler» fra sine ansatte, for eksempel ved å tilbakeholde lønn, ikke utsettes for tilsvarende strenge sanksjoner.
Det er lovhjemler som forbyr utøvelse av vold og trusler, selvfølgelig også når volden skjer i arbeidslivet. Det er avgjørende at slike forhold meldes til politiet. For å legge til rette for at ansatte skal føle trygghet for at de kan si fra om kritikkverdige forhold på jobben - uten å risikere represalier fra arbeidsgiver – styrket vi i januar i år regelverket for varsling.
Sårbare arbeidstakere kan få bistand fra offentlige myndigheter, for eksempel ved å henvende seg til Servicesentrene for utenlandske arbeidstakere. Offentlige myndigheter har også et nært samarbeid med organisasjonene i arbeidslivet og frivillige aktører om hjelpe- og veiledningstiltak, blant annet når det gjelder gjennomføringen av tiltak mot menneskehandel.