Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:954 (2019-2020) Innlevert: 13.02.2020 Sendt: 14.02.2020 Rette vedkommende: Samferdselsministeren Besvart: 21.02.2020 av samferdselsminister Knut Arild Hareide
Kirsti Leirtrø (A): I juni 2019 la regjeringen frem en handlingsplan for infrastruktur for alternative drivstoff i transport. Her ble det regjeringens fremtidige innsats for å legge til rette for etablering av infrastruktur oppsummert i 13 punkter.Hva er status i arbeidet med ladeinfrastuktur, for å nå klimamålene innen 2025?
Knut Arild Hareide: Det er et løpende arbeid å sikre gode rammevilkår for etablering av infrastruktur for alternative drivstoff i Norge. Som det framgår av de 13 oppsummeringspunktene er dette et samarbeid på tvers av sektorer og jeg har kontakt med mine kolleger i Olje- og energidepartementet, Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet for en god koordinering av regjeringens innsats. Dette gjelder blant annet utviklingen av bygg- og arealregulering, kontakt mellom energimyndighetene og aktører som ønsker å utvikle infrastruktur for alternativt drivstoff og ikke minst arbeidet med å sikre at Enova har rammer til å tilby gode løsninger inn i markedet for infrastruktur for alternativt drivstoff, der etablering av slik infrastruktur ikke er kommersielt lønnsomt. Samferdselsdepartementet planlegger å fremme forslag til ny lov om infrastruktur for alternative drivstoffer for Stortinget våren 2020. Loven vil legge til rette for å forskriftsfeste felles europeiske tekniske standarder for ladeløsninger og fyllestasjoner samt krav til brukerinformasjon. Kystverket har etablert en karttjeneste som viser en oversikt over infrastruktur for alternative drivstoffer til sjøtransport i Norge. Data fra ladestasjonsdatabasen NOBIL, som driftes av Norsk elbilforening på oppdrag fra Enova, benyttes for de aller fleste ladekart som viser ladestasjoner for person- og varebiler. Disse to tjenestene for vei- og sjøtransport vil videreutvikles.Regjeringen er i handlingsplanen tydelig på at utbygging av ladeinfrastruktur på et tidligst mulig stadium bør skje på kommersielle vilkår, uten støtte. Enova har over flere år gitt økonomisk støtte til utviklingen av hurtigladeinfrastruktur i Norge, men prioriteringen har endret seg over tid. Mens det i 2015 og 2016 ble prioritert å gi økonomisk støtte til hurtigladere langs hovedveiene, ble hurtigladerinfrastruktur i kommuner med færre enn to hurtigladepunkt prioritert i 2017. I fjor startet Enova opp en konkurransebasert støtteordning for bygging i utvalgte områder der elbilutviklingen ikke har kommet like langt som i resten av landet. Enova er regjeringens virkemiddel for å gi økonomisk støtte til ladeinfrastuktur i den tidlige fasen der det kan være behov for slik støtte. Når det gjelder punkt 8 om ladeklare bygg vises til Meld. St. 12 (2019–2020) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2018–2019 side 112-113, hvor det konkluderes med at det er behov for å utrede ytterligere problemstillinger knyttet til anmodningsvedtaket nr. 717 av 30 mai 2017, herunder brannsikkerhet og kostnader. Kommunal- og moderniseringsdepartementet tar sikte på å komme tilbake til Stortinget i 2020.Kommunal- og moderniseringsdepartementet følger også opp ved at lov om eierseksjoner (eierseksjonsloven) foreslås endret for å sikre at alle i borettslag og sameier får mulighet til å lade elbilene. Departementet sendte et lovforslag på høring i mai 2019, og planlegger å komme tilbake til Stortinget i løpet av 2020, jf. Meld. St. 12 (2019–2020) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2018–2019 side 112. Jeg legger opp til årlig å rapportere på utviklingen av infrastrukturen for alternativt drivstoff i forbindelse med framleggelsen av statsbudsjettet. Videre vil regjeringen i løpet av 2020 fremme en Stortingsmelding med en plan for hvordan redusere de ikke-kvotepliktige utslippene i Norge med 45 prosent innen 2030.