Skriftlig spørsmål fra Emilie Mehl (Sp) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:957 (2019-2020)
Innlevert: 13.02.2020
Sendt: 14.02.2020
Besvart: 19.02.2020 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Emilie Mehl (Sp)

Spørsmål

Emilie Mehl (Sp): Mener statsråden at regjeringen har bidratt til å gi Innlandet politidistrikt tilstrekkelige midler for å utføre politiets kjernevirksomhet i tråd med nærpolitireformens intensjon?

Begrunnelse

Målet for nærpolitireformen i Stortingsproposisjon 61LS (2014-2015) er:

"Et nærpoliti som er operativt, synlig og tilgjengelig, og som har kapasitet og kompetanse til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger og sikre innbyggernes trygghet. Det skal utvikles et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti der befolkningen bor. Samtidig skal det utvikles robuste fagmiljøer som er rustet til å møte dagens og morgendagens kriminalitetsutfordringer."

Regjeringen skriver i årets tildelingsbrev til Politidirektoratet at «Budsjettåret 2020 blir et konsolideringsår for nærpolitirefomen». I brevet fremkommer det videre at:

«Politiet må imidlertid planlegge for uttak av gevinster fra reformen fra 2021 samt for at ABE-reformen følges opp gjennom aktiv planlegging slik at krav om effektivisering og gevinstrealisering reelt sett ikke medfører reduksjon av aktivitet i politiets kjernevirksomhet.»

I Hamar Arbeiderblad (HA) fremkom det den 8. februar at økonomisituasjonen i Innlandet politidistrikt er kritisk og at politiet må ta flere titalls millioner kroner i kutt. Politiledelsen bekreftet i samme avis den 12. februar at distriktet er 49 millioner kroner i minus og må senke ambisjonsnivået. Kuttene vil ramme stillinger, gå ut over straffesaksbehandlingen og føre til mindre politifolk i både Hedmark og Oppland.
Regjeringen viser stadig til at politiet er tilført flere milliarder og stillinger de siste årene, men når det gjelder politibemanning i Innlandet politidistrikt gikk denne, ifølge politiet egen statistikk, ned med 12, 8 årsverk i løpet av 2019. Innlandet politidistrikt ligger langt bak måltallet om to politifolk per 1000 innbygger. Responstidsmålingene viser en negativ utvikling og at politiet bruker lengre utrykningstid, særlig på mindre og små plasser i Innlandet politidistrikt.
Situasjonen blant påtalejuristene i Innlandet politidistrikt har også blitt forverret i løpet av 2019. Den 31. januar kunne rapporterte HA at 80 prosent av påtalejuristene er unge, uerfarne jurister og at 100 års erfaring har forsvunnet fra påtalejuristene siden 2017.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Justis- og beredskapsdepartementet styrer politiet gjennom det årlige tildelingsbrevet til Politidirektoratet. Det er Politidirektoratet som i sin resultatavtale med politidistriktene i 2020 fordeler de tildelte midlene mellom distriktene, sammen med forventninger om resultater på ulike områder. Politimestrene må prioritere ressurser ut fra en helhetlig forståelse av situasjonen i sitt distrikt, og slik at ressursene settes inn der behovet er størst.
Regjeringen har styrket politiet med om lag 4,4 milliarder kroner siden regjeringen tiltrådte, hvorav over 3,3 milliarder kroner er på politiets driftsbudsjett. I 2020 har regjeringen styrket politidistriktenes driftsbudsjett for blant annet å muliggjøre en styrking av etterforskningskapasiteten.
Budsjettet og bemanningen har økt i alle politidistrikt de senere årene. Politidirektoratet opplyser at Innlandet politidistrikt siden 2013 har fått 126,8 flere årsverk samlet, hvorav over 100 er politiutdannede. Bemanningen i Innlandet politidistrikt var ved utgangen av 2019 på til sammen 887,1 årsverk.
Jeg er tilfreds med det arbeidet politiet har lagt ned med reformen, og er tilfreds med at resultatene fra årets innbyggerundersøkelse viser at tilliten til politiet har økt og at befolkningen har et bedre inntrykk av politiets håndtering av en del viktige oppgaver, for eksempel seksuelle overgrep og krenkelser på internett. Samtidig gjenstår det arbeid og det skal fortsatt gjøres evalueringer av reformarbeidet.