Begrunnelse

Mandag 10. februar kunne vi lese i Aftenposten at Kripos i 2019 måtte forkaste hvert femte tips om nettovergrep på grunn av manglende lagringsplikt av IP-adresser. Så mange som 645 tips om nettovergrep ble forkastet på grunn av manglende lagring av IP-adresser, og dette utgjorde 27 prosent av tipsene. I motsetning til de fleste europeiske land, har ikke norske internettleverandører plikt til å lagre kundenes IP-adresser, som fungerer som et unikt «telefonnummer» for hver enhet som er på Internett. Etter 21 dager må denne abonnementsinformasjonen slettes, og Kripos-sjefen uttaler at dette medfører at for alle tips som er eldre enn 21 dager får politiet problem og kommer ikke videre. Det vises videre til at manglende IP-lagring gjør Norge attraktivt for overgripere, og Kripos-sjefen viser til at de vet at den organiserte kriminaliteten er heller bevisst, og at når de fleste land har IP-lagring, fører dette til at hvis man har valget mellom å lagre ulovlig materiale i Norge eller i et annet land som har lagringsplikt, er det ikke tvil at valget faller lettere på Norge.
Dette er ikke det første oppslaget som vitner om at manglende IP-lagring vanskeliggjør arbeidet mot nettovergrep. I VG 11. april 2019 kunne man lese at Kripos-sjefen uttalte at Kripos stadig mottar tips om norske gjerningsmenn som de ikke får gått videre med fordi Norge ikke har krav til lagring av IP-adresser.
Justis-, beredskaps- og innvandringsminister Monica Mæland uttaler til Dagbladet at hun vil se på om en lagringsplikt for IP-adresser bør utredes, men mener også at dette er et vanskelig spørsmål hvor man må balansere hensynet til personvern med samfunnets behov for trygghet. Dette til tross for at de aller fleste andre land i Europa har en slik adgang til IP-lagring for på en best mulig måte forhindre nettovergrep og sikre overgrepsofre bedre beskyttelse.