Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:976 (2019-2020)
Innlevert: 16.02.2020
Sendt: 17.02.2020
Besvart: 24.02.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Hva vil statsråden gjøre for å hindre at skjevhetene ved å anvende innsatsstyrt finansiering helt ned på sykehusnivå, fører til uberettigede kutt i pasienttilbudet ved Lillehammer sykehus?

Begrunnelse

I NRKs distriktssending fra Innlandet 31. januar kom det frem at Sykehuset Innlandets divisjon Gjøvik – Lillehammer hadde et underskudd på 118 millioner kroner i 2019, hvorav størsteparten kommer fra sykehuset på Lillehammer. Ifølge foretaksledelsen skyldes underskuddet at sykehuset har for mange ansatte og for liten aktivitet.
På bakgrunn av de økonomiske resultatene ved Lillehammer sykehus er det vurdert en rekke kutt i pasienttilbudet: Å legge ned infeksjonsposten, å avvikle ordningen med kardiolog på vakt, og å legge ned og flytte Granheim lungesykehus til Lillehammer.
Da man innførte innsatsstyrt finansiering (ISF), basert på systemet med diagnoserelaterte grupper (DRG), var det aldri meningen at dette skulle videreføres ned til sykehusnivå. Likevel uttaler åtte tillitsvalgte for legene ved Lillehammer sykehus at det er nettopp skjevhetene i DRG-systemet, og funksjonsfordelingen mellom sykehusene i Sykehuset Innlandet HF, som skaper underskuddet:
«Når en kommer til fordelingen av budsjettmidler til enkeltavdelinger og enkeltenheter, så er det «sørge-for»-prinsippet i helselovgivningen som gjelder. Det betyr at helseforetaket SI vil ha enheter som går i pluss og enheter som går i minus, men like fullt har plikt til å yte spesialisthelsetjenester etter behov, også til de enhetene med de pasientene som resulterer i et isolert negativt resultat. Som kjent har sykehusene rundt Mjøsa en ganske kraftig funksjonsfordeling med funksjoner som bare eksisterer på enkelte enheter. Lillehammer har områdefunksjon for nevrologiske pasienter og kvinneklinikk, samt en infeksjonspost. Ingen av disse kategoriene pasienter genererer noen pluss i det økonomiske resultatregnskapet.» (Gudbrandsdølen Dagningen, 13. februar)
Det synes høyst urimelig at det skal kuttes i pasienttilbudet fordi innsatsstyrt finansiering og DRG-systemet anvendes helt ned på sykehusnivå – stikk i strid med intensjonen. Statsråden bes derfor svare på hvordan han vil hindre at det skjer ved Lillehammer sykehus.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Finansieringsordningene er et sentralt virkemiddel i gjennomføringen av helsepolitikken. Stortinget har bestemt at de regionale helseforetakene skal finansieres dels gjennom en basisbevilgning og dels gjennom ulike aktivitetsbaserte finansieringsordninger. Finansieringsordningene i spesialisthelsetjenesten skal, sammen med andre virkemidler i styringen av de regionale helseforetakene, legge til rette for et likeverdig tilbud i hele landet, understøtte ønsket faglig utvikling, kvalitet og kostnadskontroll. De skal i tillegg stimulere til kostnadseffektivitet og aktivitet – slik at behovet for spesialisthelsetjenester blir dekket.

De regionale helseforetakene er pålagt sørge for-ansvaret for spesialisthelsetjenester innenfor bevilgninger og rammebetingelser som Stortinget vedtar. Det er en integrert del av de regionale helseforetakenes sørge for-ansvar å beslutte hensiktsmessig organisering og finansiering av tjenestene de har ansvar for. Midlene fra staten utbetales til de regionale helseforetakene slik at de regionale helseforetakene kan finansiere tjenestene ut fra bl.a. lokal kunnskap om sykehus, pasientsammensetning og kostnadsstruktur ved disse. Refusjoner gjennom innsatsstyrt finansiering er i gjennomsnitt bare ment å dekke deler av kostnaden ved gjennomført aktivitet. Resten må dekkes av basisbevilgningene til de regionale helseforetakene. Innsatsstyrt finansiering skal stimulere til aktivitet og kostnadseffektivitet, mens basisbevilgningen skal legge til rette for likeverdige helsetjenester i hele landet.

Jeg er kjent med at Sykehuset Innlandet jobber med å tilpasse driften i alle enheter til de rammene helseforetaket må forholde seg til i årene framover. Helse Sør-Øst har gitt Sykehuset Innlandet særskilte omstillingsmidler. Jeg legger til grunn at eventuelle endringer i pasienttilbudet skjer innenfor rammene av sørge for-ansvaret og slik at kvaliteten i pasienttilbudet fortsatt er ivaretatt.