Begrunnelse

I NRKs distriktssending fra Innlandet 31. januar kom det frem at Sykehuset Innlandets divisjon Gjøvik – Lillehammer hadde et underskudd på 118 millioner kroner i 2019, hvorav størsteparten kommer fra sykehuset på Lillehammer. Ifølge foretaksledelsen skyldes underskuddet at sykehuset har for mange ansatte og for liten aktivitet.
På bakgrunn av de økonomiske resultatene ved Lillehammer sykehus er det vurdert en rekke kutt i pasienttilbudet: Å legge ned infeksjonsposten, å avvikle ordningen med kardiolog på vakt, og å legge ned og flytte Granheim lungesykehus til Lillehammer.
Da man innførte innsatsstyrt finansiering (ISF), basert på systemet med diagnoserelaterte grupper (DRG), var det aldri meningen at dette skulle videreføres ned til sykehusnivå. Likevel uttaler åtte tillitsvalgte for legene ved Lillehammer sykehus at det er nettopp skjevhetene i DRG-systemet, og funksjonsfordelingen mellom sykehusene i Sykehuset Innlandet HF, som skaper underskuddet:
«Når en kommer til fordelingen av budsjettmidler til enkeltavdelinger og enkeltenheter, så er det «sørge-for»-prinsippet i helselovgivningen som gjelder. Det betyr at helseforetaket SI vil ha enheter som går i pluss og enheter som går i minus, men like fullt har plikt til å yte spesialisthelsetjenester etter behov, også til de enhetene med de pasientene som resulterer i et isolert negativt resultat. Som kjent har sykehusene rundt Mjøsa en ganske kraftig funksjonsfordeling med funksjoner som bare eksisterer på enkelte enheter. Lillehammer har områdefunksjon for nevrologiske pasienter og kvinneklinikk, samt en infeksjonspost. Ingen av disse kategoriene pasienter genererer noen pluss i det økonomiske resultatregnskapet.» (Gudbrandsdølen Dagningen, 13. februar)
Det synes høyst urimelig at det skal kuttes i pasienttilbudet fordi innsatsstyrt finansiering og DRG-systemet anvendes helt ned på sykehusnivå – stikk i strid med intensjonen. Statsråden bes derfor svare på hvordan han vil hindre at det skjer ved Lillehammer sykehus.