Skriftlig spørsmål fra Roy Steffensen (FrP) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:986 (2019-2020)
Innlevert: 17.02.2020
Sendt: 17.02.2020
Besvart: 25.02.2020 av klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn

Roy Steffensen (FrP)

Spørsmål

Roy Steffensen (FrP): Kan statsråden bekrefte at de forskjellige lands forpliktelser til Parisavtalen er i tråd med artikkel fra Nettavisen 17.jan i år, alternativt fremskaffe de korrekte tall og forpliktelser fra hvert land?

Begrunnelse

17.januar kunne vi i Nettavisen under saken "Dette er klima og CO2-tallene som sjelden blir snakket om" lese om hva de forskjellige landene har spilt inn som sine forpliktelser i henhold til Paris-avtalen.

Australia: Øke med 4-7 prosent
Argentina: Øke med 80 prosent
Mexico: Øke med 72 prosent
Chile: Øke med 151 prosent
Brasil: Øke med 76 prosent (løfte gitt før de begynte å brenne ned regnskog)
Tyrkia: Øke med 356 prosent
Indonesia: Øke med 535 prosent
Kenya: Øke med 201 prosent
Etiopia: Øke med 250 prosent
Filippinene: Øke med 0-13 prosent
Sør-Korea: Øke med 78 prosent
Japan: Kutte med 15 prosent
Canada: Kutte med 7-17 prosent
Vietnam: Øke med 1164 prosent
Marokko: Øke med 347 prosent
Saudi Arabia: Øke med opp til 562 prosent
New Zealand: Øke med 72 prosent
Peru: Øke med 143 prosent
Emiratene: Øke med 396 prosent
Kina: Øke med 450 prosent
India: Øke med 495 prosent
EU: Kutte med 40 prosent
USA: Kutte med 10-17 prosent (har trukket seg ut av avtalen)

Sveinung Rotevatn (V)

Svar

Sveinung Rotevatn: Oversikten frå Nettavisen stemmer ikkje med land sine innmelde mål under Parisavtalen. Nettavisens artikkel samanliknar landa sine klimamål med utsleppsdata frå 1990. Så vidt eg kjenner til er det ikkje noko utviklingsland som brukar 1990 som referanseår, og difor blir oversikta villeiande. Fram til 2010 var det berre utvikla land som hadde eigne klimamål. Utviklingslanda fekk først forpliktande klimamål i 2015 og desse gjeld for 2025 eller 2030. Måla er utforma på ulikt vis og har ulike referanseår, eller har ikkje opplyst noko om referanseår. Land kan sjølve velje korleis dei vil utforme og oppfylle sine mål. I Noreg og EU er det 1990 som er referanseår for utrekning av klimagassutslepp. Også Japan og Canada har andre referanseår (2013 og 2005).
Dei siste tiåra har vi sett ein kraftig vekst i utsleppa av klimagassar, særleg i utviklingsland. Det var difor viktig at alle land blei med i Parisavtalen og at dei melde inn eigne mål. Climate Action Tracker (som Nettavisen bruker som kjelde) samanliknar landa sine klimamål med 1990, sjølv om det ikkje er det landa sjølv har forplikta seg til. Ein må difor vise til måla slik dei er meldt inn under Parisavtalen for å få ei korrekt framstilling. Det at landa har svært ulik måte å sette opp måla gjer at dei ikkje lett kan samstillast i ei liste med same referanseår, men det er her nødvendig å respektere kva landa faktisk har meldt inn som nasjonale mål.
Nettavisen sin artikkel har rett i at det er stort behov for å kutte utsleppa og auke ambisjonane i klimapolitikken for å nå temperaturmåla vi blei einige om i Paris. Klimagassutsleppa i verda aukar framleis og det er stor merksemd om behovet for auka ambisjonar i klimapolitikken. I 2020 skal alle land oppdatere eller melde inn nye mål under Parisavtalen. Noreg har gått føre og meldt inn eit forsterka mål om å kutte utsleppa med minst 50 prosent og opp mot 55 prosent samanlikna med 1990-nivå. Samtidig er det en kjennsgjerning at Noreg ikkje kan løyse problemet aleine, særleg er det viktig at dei store utsleppslanda kjem på banen. Det vert ei viktig sak i år.