Skriftlig spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:1007 (2019-2020)
Innlevert: 18.02.2020
Sendt: 19.02.2020
Besvart: 24.02.2020 av arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen

Erlend Wiborg (FrP)

Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Kan statsråden bidra til å fremme forslag om tiltak eller lovendringer som bedre sikrer intensjonen Stortinget har lagt til grunn, om at foreldre som bortfører sine barn ikke skal tilgodeses barnebidrag når barnet er bortført, uten å bryte Norges internasjonale forpliktelser?

Begrunnelse

Da Stortinget vedtok ny Lov om stans i utbetalinger av offentlige ytelser og barnebidrag når en av foreldrene har bortført et barn til utlandet, var intensjonen og sikre at barnebidrag ikke ble utbetalt til foreldre som bortfører sine barn. Det er i St.prop 39L (2013-2014) lagt til grunn at Norge praktiserer proporsjonalitetsprinsippet og forholder seg til relevante konvensjoner. I lovens §7 og §10 åpnes det for å utbetale barnebidrag selv om barnet er bortført, på enkelte vilkår. I §7 omtales det som hensiktsmessig i eksempelvis tilfeller der den som bortfører har dårlig økonomi ut fra vurdering av "barnets beste", mens det i §10 gjelder saker som anses "avsluttet" eller det er gått mer enn to år fra bortføringen fant sted. 28. oktober 2019 omtalte Nettavisen en sak der saken ble ansett "avsluttet" og utbetaling av barnebidrag fra NAV ble gjenopptatt, tross at barnet fortsatt er ansett bortført. I saken uttalte både SV, SP, AP og undertegnede at en opplever dette som ikke i tråd med intensjonen med loven.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Saker om bortføring av barn er krevende for de berørte, og jeg deler deres ønske om at barna tilbakeføres så raskt som mulig.
Ett av virkemidlene for å få til en rask tilbakeføring har denne regjeringen sørget for, gjennom en egen lov om stans i utbetalinger av ytelser og barnebidrag. Loven fastslår at barnebidrag som utgangspunkt skal holdes tilbake etter en bortføring. Reglene skal gjøre det mulig å legge et press på bortføreren for å få bragt bortføringssituasjonen til opphør. Samtidig skal det tas tilstrekkelig hensyn til barnet og dets behov for økonomisk underhold, også i en bortføringssituasjon. Regelverket må dermed balansere flere til dels motstridende hensyn.
Regjeringens ekspertorgan i lovsaker, Justis- og beredskapsdepartementets lovavdeling, pekte i lovforberedelsen på at tilbakehold av barnebidrag i ubegrenset tid kan være utfordrende i lys av Norges internasjonale forpliktelser. Den betydningen en stans i utbetalingene av barnebidraget kan ha for muligheten for at barnet blir tilbakeført, er et sentralt moment. Ifølge forarbeidene svekkes imidlertid vekten av dette momentet etter hvert som tiden går. I alle tilfeller skal derfor et vedtak revurderes når det har gått to år uten at saken har fått en løsning. Denne innretningen av loven er gjort for å ivareta påpekningene om de internasjonale forpliktelsene som Norge har, og er med på å sikre at vurderingen av inngrepets forholdsmessighet ikke gjøres en gang for alle og uten tidsbegrensning.