Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1008 (2019-2020) Innlevert: 18.02.2020 Sendt: 19.02.2020 Besvart: 25.02.2020 av samferdselsminister Knut Arild Hareide
Arne Nævra (SV): Hvilke grep vil statsråden ta for å opprettholde flystrekningene som Widerøe nå vil legge ned, siden avgiftsendringene gjennom Avinor ikke er tilstrekkelig, og kan han i den forbindelse vurdere ulike grep for å differensiere terminalavgiftene?
Knut Arild Hareide: Jeg har som mål å sikre at Norge har et godt og fremtidsrettet flyrutetilbud. Tilbudet på kortbanenettet er spesielt viktig for folk i distriktene og en viktig forutsetning for verdiskaping i hele landet. Derfor er jeg bekymret for kuttene Widerøe har varslet og hvilke konsekvenser dette får for alle som er avhengig av disse rutene. Samferdselsdepartementet legger til grunn at det er tre hovedårsaker til at Widerøe ønsker å gjøre det de nå har signalisert: (1) Markedsmessige endringer som oljepris, kronekurs og etterspørsel, (2) interne kommersielle vurderinger som skal sikre størst mulig lønnsomhet og (3) endringer i de statlig fastsatte rammevilkårene.De statlig fastsatte rammevilkårene kan i sin tur deles i tre grupper: (a) Fiskale avgifter, (b) hvilke flyruter som skal motta statlig støtte, og (c) hvordan avgiftene som flyselskapene betaler for bruk av Avinors anlegg og tjenester skal beregnes.Som samferdselsminister er det særlig punkt (b) og (c) jeg har ansvar for. Regjeringen har som kjent allerede gjort endringer som bedrer rammevilkårene for Widerøe gjennom å endre avgiftene flyselskapene betaler til Avinor AS og Avinor Flysikring AS. Selskapet ville ha hatt høyere kostnader dersom det ikke hadde vært for disse omleggingene, og situasjonen med rutekutt kunne dermed vært verre.Staten bruker allerede i dag over 700 millioner kroner på å støtte ulønnsomme flyruter. Dersom det offentlige skal bruke enda mer penger på slik støtte, er det rettslig og økonomisk nødvendig å ta stilling til hva samfunnet trenger. Dette kriteriet er ikke uten videre sammenfallende med de kommersielle vurderingene Widerøe foretok da de berørte rutene ble introdusert.Samferdselsdepartementet er nå i ferd med å gjennomgå de endringene Widerøe har varslet i lys av dette kriteriet.Departementet har foretatt en ytterligere differensiering av terminalavgiften i de endringene vi vedtok med virkning fra 1. januar 2020. Dette gjør vi ved at rabatten stiger fra 30 til 40 prosent av satsen på de fire største lufthavnene på de øvrige 40 Avinor-lufthavnene. For det andre forskyves avgiftsbelastningen noe fra lette til tunge fly. Disse endringene er til fordel for Widerøe, og innebærer en avveining mellom de flyrutene der det brukes henholdsvis tunge og lette fly. Det store bildet er at Avinor skal dekke alle sine kostnader (selvfinansierende), og at avgiftslettelser for noen kunder innebærer avgiftsskjerpelser for andre. Samferdselsdepartementet er nå i ferd med å gjennomgå de endringene Widerøe har varslet, og jeg vil følge denne saken tett i tiden framover. Det er for tidlig å si noe konkret nå om hvilket grep regjeringen vil ta på lengre sikt for å sikre et godt flytilbud for privatpersoner og næringsliv i de berørte regionene.