Mona Fagerås (SV): Mener kunnskapsministeren, etter å ha lest disse lovtolkningene, at det finnes det hjemmel i lovverket for å endre forskriften og vil regjeringen i så fall endre loven for å få gjennomført det jeg til kalle karakterbasert opptak i alle fylkeskommuner?
Begrunnelse
I forbindelse med Utdannings- og forskningskomiteens arbeid med representantforslag 39S om opptaksmodeller til videregående skoler er undertegnede gjort oppmerksom på et innspill KS har gjort til Utdanningsdirektoratet ifm. med høringen om "fritt skolevalg" høring om forslag til endring i forskrift til opplæringslovens kap 6. Denne lovtolkningen er så overordnet at jeg mener den har betydning for hvordan stortinget skal forholde seg til representantforslaget fra Ap.
KS viser til opplæringslovens § 3-1: «Søkjarar har rett til inntak til eitt av tre alternative utdanningsprogram på vidaregåande trinn 1 som dei har søkt på, og til to års vidaregåande opplæring innanfor utdanningsprogrammet». Søkere til videregående opplæring kan altså søke et opplæringstilbud, men ikke et opplæringssted (skole). Endringen som er foreslått er en forskriftsendring (forskrift til opplæringsloven § 6-1 og 6-2). Departementet har hjemmel til å gi forskrifter «om inntak». Det som foreslås her er regler om skolevalg, som etter KS’ oppfatning naturlig faller utenfor bestemmelsen. Etter KS’ oppfatning kan det derfor anføres at direktoratet etter en naturlig forståelse av ordlyden ikke har hjemmel i lov for å gi en slik forskrift. Endringen som er foreslått er en forskriftsendring (forskrift til opplæringsloven § 6-1 og 6-2). KS mener forslaget krever en lovendring.
KS viser også til retningslinjene for utforming av lover og forskrifter rettet mot kommunesektoren (i Veileder for statlig styring av kommuner og fylkeskommuner, KMD, 2016). I punkt fire heter det at:
«Det bør ikke innføres pålegg om bestemte måter å løse en oppgave på. Av hensyn til det lokale selvstyret og kommunens/fylkeskommunens muligheter til å se de forskjellige tjenestene i sammenheng, bør det være opp til kommunen/fylkeskommunen selv å bestemme bruk av virkemidler og utforming av tjenestetilbudet til beste for brukerne og borgerne».
KS viser også til retningslinjer for utredninger som berører kommunesektoren (i samme veileder). Her heter det i punkt 1 blant annet at: «Ved utredning av tiltak som har virkning for kommunesektoren, skal konsekvenser for kommuner og fylkeskommuner tydeliggjøres, jf. utredningsinstruksen».
I «Avtale om kvalitetsutvikling i barnehagen og grunnopplæringen», av 20.4.2018 (mellom
Kunnskapsdepartementet og KS) er det i avtalepartenes forpliktelse nedfelt at «Avtalen skal legge til rette for lokale løsninger innenfor rammen av det kommunale selvstyret, og prinsippet om rammestyring».
KSs konklusjon er at innføring av en statlig ordning for fritt skolevalg i fylkeskommunene bryter med intensjonene i både
kommuneloven, statens egne retningslinjer for utforming av lover og forskrifter rettet mot kommunesektoren, og kvalitetsavtalen mellom regjeringen og KS.