Skriftlig spørsmål fra Mona Fagerås (SV) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:1011 (2019-2020)
Innlevert: 19.02.2020
Sendt: 19.02.2020
Besvart: 27.02.2020 av kunnskaps- og integreringsminister Trine Skei Grande

Mona Fagerås (SV)

Spørsmål

Mona Fagerås (SV): Mener kunnskapsministeren, etter å ha lest disse lovtolkningene, at det finnes det hjemmel i lovverket for å endre forskriften og vil regjeringen i så fall endre loven for å få gjennomført det jeg til kalle karakterbasert opptak i alle fylkeskommuner?

Begrunnelse

I forbindelse med Utdannings- og forskningskomiteens arbeid med representantforslag 39S om opptaksmodeller til videregående skoler er undertegnede gjort oppmerksom på et innspill KS har gjort til Utdanningsdirektoratet ifm. med høringen om "fritt skolevalg" høring om forslag til endring i forskrift til opplæringslovens kap 6. Denne lovtolkningen er så overordnet at jeg mener den har betydning for hvordan stortinget skal forholde seg til representantforslaget fra Ap.
KS viser til opplæringslovens § 3-1: «Søkjarar har rett til inntak til eitt av tre alternative utdanningsprogram på vidaregåande trinn 1 som dei har søkt på, og til to års vidaregåande opplæring innanfor utdanningsprogrammet». Søkere til videregående opplæring kan altså søke et opplæringstilbud, men ikke et opplæringssted (skole). Endringen som er foreslått er en forskriftsendring (forskrift til opplæringsloven § 6-1 og 6-2). Departementet har hjemmel til å gi forskrifter «om inntak». Det som foreslås her er regler om skolevalg, som etter KS’ oppfatning naturlig faller utenfor bestemmelsen. Etter KS’ oppfatning kan det derfor anføres at direktoratet etter en naturlig forståelse av ordlyden ikke har hjemmel i lov for å gi en slik forskrift. Endringen som er foreslått er en forskriftsendring (forskrift til opplæringsloven § 6-1 og 6-2). KS mener forslaget krever en lovendring.
KS viser også til retningslinjene for utforming av lover og forskrifter rettet mot kommunesektoren (i Veileder for statlig styring av kommuner og fylkeskommuner, KMD, 2016). I punkt fire heter det at:

«Det bør ikke innføres pålegg om bestemte måter å løse en oppgave på. Av hensyn til det lokale selvstyret og kommunens/fylkeskommunens muligheter til å se de forskjellige tjenestene i sammenheng, bør det være opp til kommunen/fylkeskommunen selv å bestemme bruk av virkemidler og utforming av tjenestetilbudet til beste for brukerne og borgerne».

KS viser også til retningslinjer for utredninger som berører kommunesektoren (i samme veileder). Her heter det i punkt 1 blant annet at: «Ved utredning av tiltak som har virkning for kommunesektoren, skal konsekvenser for kommuner og fylkeskommuner tydeliggjøres, jf. utredningsinstruksen».
I «Avtale om kvalitetsutvikling i barnehagen og grunnopplæringen», av 20.4.2018 (mellom
Kunnskapsdepartementet og KS) er det i avtalepartenes forpliktelse nedfelt at «Avtalen skal legge til rette for lokale løsninger innenfor rammen av det kommunale selvstyret, og prinsippet om rammestyring».

KSs konklusjon er at innføring av en statlig ordning for fritt skolevalg i fylkeskommunene bryter med intensjonene i både
kommuneloven, statens egne retningslinjer for utforming av lover og forskrifter rettet mot kommunesektoren, og kvalitetsavtalen mellom regjeringen og KS.

Trine Skei Grande (V)

Svar

Trine Skei Grande: I Granavolden-plattformen står det at regjeringen vil utrede ulike modeller for fritt skolevalg som sikrer elevenes rett til å velge skole, og som ivaretar hensynet til en desentralisert skolestruktur. Regjeringen har hatt to alternative forslag til innretning av fritt skolevalg på høring. Begge forslagene er ment å bidra til at elevene får større mulighet til å velge skoler, samtidig som fylkene gis mulighet til å gjøre lokale tilpasninger, og slik ivareta en desentralisert skolestruktur.
Det er lagt til grunn at Kunnskapsdepartementet har hjemmel i opplæringsloven § 3-1 8. ledd til å fastsette nasjonale forskriftsregler om inntak til videregående opplæring. Jeg har imidlertid blitt gjort oppmerksom på at det stilles spørsmål ved om denne hjemmelen er tilstrekkelig, både i høringsinnspillet til KS og av opplæringslovutvalget. Opplæringslovutvalget leverte sitt forslag til ny opplæringslov (NOU 2019: 23) 13. desember 2019, og peker der på at det trolig ikke er en ubegrenset adgang til å pålegge fylkeskommunene bestemte inntaksordninger.
Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet er nå i gang med å lese gjennom høringsinnspillene som har kommet inn, og vil vurdere forslagene vi har hatt på høring i lys av disse innspillene og Granavolden-plattformen. I tillegg bør forslagene vurderes opp mot arbeidet med regjeringens stortingsmelding om videregående opplæring og ny opplæringslov. I dette arbeidet vil vi også vurdere om lovhjemmelen bør justeres for å tydeliggjøre at det kan gis nasjonale forskriftsregler om fritt skolevalg.