Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1020 (2019-2020)
Innlevert: 20.02.2020
Sendt: 21.02.2020
Besvart: 26.02.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Mener helse- og omsorgsministeren at Helgelandsykehuset HF har håndtert de fire varslingssakene om kritikkverdige forhold på en god måte, er helse- og omsorgsministeren enig i konklusjonene om at varslingene var uforsvarlige og at varsel om trakassering ikke gis medhold, mener statsråden at Helgelandssykehuset har en sunn ytringskultur og god praktisering lojalitetsplikten og er fremgangsmåten, en bestilt rapport fra et rådgivingsselskap grunnlag nok for å vurdere denne og liknende varslingssaker i helseforetakene?

Begrunnelse

Viser til styresak 7/2020 Helgelandssykehuset HF, rapport fra KPMG om varslingssaker.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Det var styret ved Helgelandssykehuset HF som våren 2019 iverksatte undersøkelser av to varslinger som sykehuset hadde mottatt i april 2019. Senere kom ytterligere to varsler, og disse ble inkludert i den undersøkelsen som var iverksatt. Styret i foretaket engasjerte KPMG til å undersøke og vurdere de fire varslingene. KPMG har på bakgrunn av sitt oppdrag utarbeidet to rapporter, hvorav den siste ble behandlet som styresak 7/2020.
At varslinger blir behandlet og vurdert av eksterne ressurser, er en vanlig fremgangsmåte i varslingssaker. I tilknytning til dette vil jeg vise til at styret i foretaket ikke har selvstendige saksbehandlingsressurser, og da varslingene bl.a. gjaldt flere ledere ved Helgelandssykehuset HF, kunne heller ikke foretaket selv foreta en saksbehandling av varslingene, jf. forvaltningslovens regler om habilitet. For meg fremstår det derfor som en hensiktsmessig fremgangsmåte å la et eksternt firma foreta en slik undersøkelse, når verken foretaket eller styret selv kunne gjennomføre en slik undersøkelse. KPMG fikk oppdraget etter en anbudskonkurranse gjennomført av eierforetaket Helse Nord RHF, og har slik jeg vurderer det foretatt en grundig undersøkelse og gjennomgang av varslingene.
Som helseminister har jeg ikke foretatt noen selvstendig vurdering verken av innholdet i varslene, eller om varslingene er i tråd med arbeidsmiljølovens regler om varsling, jf. arbeidsmiljølovens kapittel 2 A. Når det gjelder de konklusjoner som gis i rapportene tar jeg disse til etterretning.
Som helseminister kan jeg vanskelig se at rapportenes konklusjoner i disse sakene innebærer noen begrensning i arbeidstakernes rett til både å varsle og ytre seg. At ansatte i foretakene har rett til å ytre seg i tråd med lov- og avtaleverk, har blitt understreket i tidligere protokoller fra foretaksmøtene, og dette er et krav som fremdeles er gjeldende.