Skriftlig spørsmål fra Per-Willy Amundsen (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1024 (2019-2020)
Innlevert: 20.02.2020
Sendt: 21.02.2020
Besvart: 26.02.2020 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Per-Willy Amundsen (FrP)

Spørsmål

Per-Willy Amundsen (FrP): Mener statsråden det er akseptabelt at publisister blir straffeforfulgt av påtalemyndigheten for politiske standpunkt, og hvilke virkemidler vil statsråden sette i verk for å sikre tilstrekkelig beskyttelse av ytringsfriheten som en av våre grunnleggende menneskerettigheter?

Begrunnelse

Den 20. februar kunne vi lese at statsadvokaten straffeforfølger Human Rights Service (HRS) for et foto til illustrasjon i en sak om terrorsikring, på bakgrunn av at en angivelig muslimsk kvinne var med på fotoet. HRS og deres ansvarlige redaktør er ilagt forelegg på henholdsvis 20 000 kroner og 8 000 kroner, og har nå klaget saken inn for riksadvokaten.
Bildet viser betongklossene utenfor inngangen til Oslo City. Saken omhandler terror og terrorsikring i et område som er blant hovedstadens mest beferdede steder. Med på bildet er også flere tilfeldig forbipasserende personer. En av disse anmeldte HRS for «retten til eget bilde» etter åndsverkloven. Til tross for at politiet to ganger har forsøkt å henlegge saken som «intet straffbart forhold», har imidlertid statsadvokatembetet insistert på at saken skulle etterforskes videre – og dette endte med utstedelse av nevnte forelegg i oktober 2019.
Norsk Redaktørforening har gitt full støtte til den klage som nå er oversendt Riksadvokaten. De viser i støtteskriv til at

«(d)ersom det utstedte forelegget blir stående, og dette blir akseptert som gjeldende rett i Norge, vil det nærmest umuliggjøre helt vanlig reportasjevirksomhet fra offentlige steder og aktuelle begivenheter». Videre heter det at nyhets- og aktualitetsmedier «ikke vil kunne dokumentere viktige begivenheter eller illustrere reportasjer om dagligliv i byer og tettsteder, fordi det vil innebære for mye arbeid å identifisere og innhente samtykke fra personer som tilfeldig – og uten å være i fokus – har kommet med på et bilde». Videre uttaler også advokat Vidar Strømme hos advokatfirmaet Schjødt i vedlegg til støtteskrivet at «(p)åtalemyndighetens rettsanvendelse i denne saken er uforenlig med dagens medievirkelighet.»

Det er vanskelig å forstå hvordan en slik rettsanvendelse som påtalemyndigheten her har foretatt, kan finne sted i en rettsstat. Foreleggene som her er ilagt, til tross for at politiet flere ganger har forsøkt å henlegge saken som «intet straffbart forhold», fremstår grunnløse, all den tid den type illustrasjonsfoto som her er brukt, ikke på noen måte ser ut til å skille seg fra den typen illustrasjonsfoto vi ser i et bredt spekter av saker i alle landets medier. Dette er alvorlig, og samsvarer ikke på noen måte med en forsvarlig praktisering av ytringsfriheten som en av våre aller mest grunnleggende menneskerettigheter.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Det er påtalemyndigheten som i den enkelte sak vurderer om en ytring er vernet av Grunnloven og Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) eller om den bør straffeforfølges.
Prinsippet om påtalemyndighetens uavhengighet fra politiske myndigheter har stått sterkt helt siden straffeprosessloven av 1887, og er nå lovfestet etter at Stortinget i oktober 2019 vedtok endringer i gjeldende straffeprosesslov av 1981. Det faller derfor utenfor min rolle som statsråd å vurdere påtalemyndighetens rettsanvendelse.
Jeg viser for øvrig til at regjeringen nylig har oppnevnt en ytringsfrihetskommisjon som skal foreta en helhetlig gjennomgang av ytringsfrihetens stilling i Norge.
Kommisjonens rapport skal legges fram for Kulturdepartementet i form av en NOU innen utløpet av 2021.